Mads Berg

Mads Berg ble født på gården Berg i Enningdalen i Idd i Østfold. Han tok lærerprøven ved Asker seminar i 1884 og eksamen som gymnastikklærer ved Den Gymnastiske Centralskole i 1889. Han begynte som lærer på hjemstedet Berg, deretter i Sandar, på Kongsberg og fra 1897 i Kristiania (nå Oslo). I sine tidlige år som lærer på hjemstedet fungerte han også som kirkens organist.

I Oslo var han knyttet til Møllergaden skole, Vahlsgadens skole og Majorstuen skole foruten at han var gymnastikklærer for gymnaset på Ragna Nielsens skole. I 1921 ble han utnevnt til overlærer i daværende Aker kommune, først ved Tåsen skole og til sist ved Ullevål skole. Han reiste med stipend på studietur til Sverige i 1908 og til Danmark i 1909.

Som pedagog var Berg en sterk tilhenger av den såkalte arbeidsskolen, det vil si at elevene selv skulle arbeide aktivt med lærestoffet og ikke bare lytte passivt til læreren. Han var godt orientert om og positiv til moderne undervisningsmetoder, men var motstander av seksualundervisning i skolen.

Bergs viktigste utgivelse var Skolens sangbok. Den kom første gang ut i 1914 på Aschehoug forlag. Mads Berg formulerte sin visjon slik i forordet: «Vår sangskatt er nasjonens felles eie. I sangen møtes vi på felles grunn.» En nynorsk utgave, Skulesongbok, kom ut i 1940.

Bergs skolesangbok er både en sangsamling og en lærebok i musikk for grunnskolen. Sangene er ikke ordnet etter innhold, men progressivt gjennom klassetrinnene. Første utgave inneholdt 184 tekster og 166 melodier. Tematisk fordeler sangene seg på fedrelandet, hjem og familie, dyr og natur, folkeviser og salmer. Boka fikk også tillegg med elementær musikkteori, komponistportretter og metodisk veiledning. Berg legger stor vekt på riktig stemmebruk, slik at sangen kunne bli vakker. Noen melodier er utsatt to- eller trestemmig ved Eyvind Alnæs.

Innholdet ble gradvis endret og modernisert i de senere utgavene, og antallet sanger økte til 305 i 25. utgave. Mads Berg døde i 1955, og fra og med 24. utgave (1958) overtok ekteparet Åse og Arnfinn Klakegg redaktøransvaret. Viser og engelskspråklige sanger ble inkludert, og om lag halvparten av melodiene fikk besifring (utført av Maj Sønstevold) med tanke på akkordisk ledsagelse på piano eller gitar. Etter at sangfaget ble endret til musikk i og med Læreplan for forsøk med 9-årig skole (1960), supplerte utgiverne boken med undervisningsstoff om bruk av blokkfløyte og rytmeinstrumenter i skolen. Metodisk skjer det en dreining fra Bergs notebaserte metodikk over mot en mer gehørbasert metodikk og lytting til musikk via grammofon. Sangboken fikk nå også et grafisk løft med fargetegninger av Søren Begby og andre illustrasjoner av L. Wangensten-Berge.

Sammen med Rasmus Stauri ga Berg ut Sangbok for norsk ungdom (Aschehoug, Kristiania 1923). Som pensjonist skrev han boken Samvær med norske barn gjennem halv hundre år (Aschehoug, Oslo 1945), der han i form av en rekke essayer diskuterer aktuelle spørsmål om barneoppdragelse, pedagogikk og moral.

• musikk
• musikkpedagogikk

• Fred Ola Bjørnstad: «Den nasjonale sangboken. Mads Bergs skolesangbok 1914–1999» i Bjørnstad, Olsen og Rong: Med sang! Perspektiver på norske skolesangbøker etter 1814. Novus forlag, Oslo 2014 s. 113–153.