Lydia var i antikken et kongerike midt på vestkysten av Lilleasia, i dagens Tyrkia. Langs kysten bodde det grekere, i det indre lydiere, et folk i slekt med karerne og andre lilleasiatere, men som også har opptatt frygiske elementer.
Faktaboks
- Uttale
- lˈydia
- Også kjent som
-
Maionia, Maeonia, Mæonia (navn brukt av Homer)
Da den hettittiske makten i Lilleasia falt sammen, ble Lydia en periode halvøyas hovedrike, spesielt under det nasjonale dynastiets grunnlegger Gyges (i perioden ca. 685–657 fvt.) og Alyattes (død ca. 560 fvt.), som undertvang Frygia. Alyattes' sønn Kroisos utvidet riket til Halys, men bukket under for Kyros i 546.
Lydia var det viktigste persiske satrapi i Lilleasia, med hovedstad Sardes. Lydia ble erobret av Aleksander den store og tilfalt selevkidene etter hans død.
Landskapet var under Pergamon fra 189 fvt., men tilfalt romerne som en del av provinsen Asia i 133 fvt. Det ble en egen provins etter Diokletians nyordning på slutten av 200-tallet evt.
De eldste myntene vi kjenner til, er preget i Lydia på slutten av 600-tallet fvt. Språket er ukjent, men sannsynligvis indoeuropeisk. Det er bevart ca. 50 innskrifter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.