Tibet-jernbanen, kinesisk jernbane fra hovedstaden Xining i Qinghai-provnsen til Lhasa i Tibet, en strekning på 1956 km, åpnet for prøvekjøring i 2006, offisielt åpnet for regulær passasjertrafikk av partisjef Hu Jintao 1. juli 2007. Den nyeste delen, fra Golmud til Lhasa, er på 1442 km og går gjennom Kunlun- og Tanggula-fjellene. Jernbanen omfatter verdens høyest beliggende jernbanestrekning, ca. 960 km av den ligger på over 4000 moh., og banens høyeste punkt (i Tanggula-passet) ligger 5072 moh., mer enn 200 m høyere enn den peruanske Andesbanens høyeste punkt. Tanggula-stasjonen ligger på 5068 moh. og er verdens høyest beliggende jernbanestasjon.

Ca. 550 km av banelegemet er lagt på permafrostjord. I permafrostområdet ligger Fenghuoshan-tunnelen, 4905 moh. og den 1686 m lange Kunlun-tunnelen. På grunn av den store høyden over havet har vognene ekstra oksygenforsyning, og oksygenmasker under setene; alle togene har med medisinsk personell. Banen har 675 broer med en samlet lengde på 160 km, og den lengste tunnelen, Yangbaijing-tunnelen er på 3345 m. Togenes trekkraft er General Electric dieselelektriske lokomotiver produsert i Pennsylvania, USA. Togenes høyeste hastighet er 120 km/h, 100 km/h i permafrostområdene.

Arbeidet med banen fra Golmud til Lhasa startet i 2001, strekningen Xining–Golmud var åpnet i 1984. I 2005 var banen ferdig bygd; det tok åtte måneder med testing av materiell, signaler og sikringsanlegg før banen kunne åpnes for prøvetrafikk. Totalkostnadene anslås til 3,68 milliarder USD. Reisen fra Beijing til Lhasa, en strekning på 4064 km, tar ca. 48 timer, Golmud–Lhasa ca. 12 timer.

Banen er sammenliknet med gigantprosjekter som Den kinesiske mur og Tre kløfter-demningen. Den er blitt kritisert bl.a. for å åpne for uheldig utvinning av Tibets naturressurser som kull, jern og byggematerialer, å styrke det kinesiske kommunistpartiets kontroll over Tibet, og å svekke Tibets særegne kultur. Man regner med at banen fra 2007 av vil transportere ca. 1 mill. passasjerer i året og minst 2,5 millioner tonn gods.

Deler av banen er bygd på permafrost, men temperaturstigninger i området på grunn av klimaendringer har ført til at banelegemet enkelte steder har forskjøvet seg. Deler av banen må derfor bygges på nytt for å unngå disse problemene.

Det planlegges å forlenge banen videre til Nepals hovedstad Kathmandu. Inderne er på sin side ikke så glade for dette initiativet, og har som mottrekk begynt å planlegge en forbindelse til Kathmandu fra India.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.