Tibetansk kunst har indiske og kinesiske forbilder, men har i århundrenes løp fått et eget, karakteristisk preg. Statuetter i bronse (utført i cire perdue-metoden) er typiske samt malerier (såkalte tanka) av religiøse motiver på lerret, innrammet i brokade. Monumentale statuer (opptil flere etasjer høye) blir fremstilt i leire eller metall og forgylles. Det finnes flere stilarter (sentraltibetansk, østtibetansk m.fl.). Rikt dekorerte ritualgjenstander og musikkinstrumenter i metall vitner om tibetanernes dyktighet som sølvsmeder; det samme gjør dagliglivets bruksgjenstander – belter, kniver, tekanner osv. Som treskjærere har de særlig utmerket seg i fremstillingen av trykkplater (med ubevegelige typer) til trykking av hellige bøker. Også teppeveving er et viktig kunsthåndverk.

Arkitekturen har et markert særpreg, karakterisert ved svakt skrånende, massive steinvegger og flate tak. Taket bæres oppe av ofte rikt utskårne og bemalte trepilarer. Dette gjelder både bolighus og de tallrike borgene (dzong) og klostre (gönpa) som preger landskapet. Pagodelignende templer (chörten), f.eks. i Gyangtse, er ofte praktfullt utsmykket med fresker. Den tibetanske arkitekturens mesterverk er utvilsomt Potala-slottet i Lhasa, som i sin nåværende form stammer fra 1600-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.