Kunst og arkitektur i Tibet

Rødt, blått, gult og gull har vært tradisjonelle farger til veggdekorasjoner og malt treskurd i tibetanske bolighus, klostre og borger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tibet, treskurd av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Tibetansk kunst har indiske og kinesiske forbilder, men har i århundrenes løp fått et eget, karakteristisk preg. Statuetter i bronse (utført i cire perdue-metoden) er typiske samt malerier (såkalte tanka) av religiøse motiver på lerret, innrammet i brokade. Monumentale statuer (opptil flere etasjer høye) blir fremstilt i leire eller metall og forgylles. Det finnes flere stilarter (sentraltibetansk, østtibetansk m.fl.). Rikt dekorerte ritualgjenstander og musikkinstrumenter i metall vitner om tibetanernes dyktighet som sølvsmeder; det samme gjør dagliglivets bruksgjenstander – belter, kniver, tekanner osv. Som treskjærere har de særlig utmerket seg i fremstillingen av trykkplater (med ubevegelige typer) til trykking av hellige bøker. Også teppeveving er et viktig kunsthåndverk.

Arkitekturen har et markert særpreg, karakterisert ved svakt skrånende, massive steinvegger og flate tak. Taket bæres oppe av ofte rikt utskårne og bemalte trepilarer. Dette gjelder både bolighus og de tallrike borgene (dzong) og klostre (gönpa) som preger landskapet. Pagodelignende templer (chörten), f.eks. i Gyangtse, er ofte praktfullt utsmykket med fresker. Den tibetanske arkitekturens mesterverk er utvilsomt Potala-slottet i Lhasa, som i sin nåværende form stammer fra 1600-tallet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg