Laura Kieler

Hun debuterte ung og anonymt med romanen Brands døtre (1869), som var en polemisk replikk til Ibsen Brand (1866). I bøkene André fra Kautokejno (1879) og Laurekas Korhoinen (1881) presenterte hun samisk historie for et dansk publikum. Den første handler om Kautokeino-opprøret i 1852. Den andre er en drøfting av forholdet mellom samisk sjamanisme og kristendom, men har også partier som kan leses som en skildring av hennes eget liv i årene etter «Nora-saken».

Etter få års ekteskap ble Viktor Kieler sjuk. Laura tok i hemmelighet opp et banklån, og fikk på den måten bekostet en helsebringende feriereise. Da dette ble kjent for ham, forlangte han skilsmisse, og forbød henne å se barna. Hun ble en måned tvangsinnlagt på asyl. Ekteparet ble senere forsonet. Deres historie utgjør mye av grunnlaget for Et dukkehjem.

Kieler var skuffet over at Ibsens misbrukte deres tidligere vennskap og hennes vanskeligste tid i sitt skuespill. I 1891 møttes de igjen i Oslo for å snakke ut. Inntrykkene fra dette møtet regnes for å være en del av Ibsens inspirasjon til Når vi døde vågner (1899).

Et hovedverk i Laura Kielers forfatterskap var skuespillet Mænd af Ære (1890), hvor hun bidro til datidens sedelighetsdebatt med et angrep på Brandes-kretsens moraloppfatning, og i tillegg kritiserte forfattere som brukte levende modeller.

Kieler skrev agiterende i aviser og tidsskrift om kvinnenes stilling. Hun var dansk utsending til den internasjonale kvinnekongressen i Chicago 1893.

Romanen Min Broder Amtmanden (1882) er et forsvarsskrift for faren, mens En Oppositionsmand (1886) er en dokumentarroman om Hans Nielsen Hauge. Romanen I en lysengels skikkelse (1892) er et angrep på den pietistiske kristendommens kulturfiendlighet.

Fra 1894 skiftet forfatterskapet retning. Kieler trakk seg ut av de kontroversielle kampsakene, og begynte å arbeide for sønderjydenes sak gjennom taler, debatt og agiterende romaner. Hun engasjerte seg også for slovakernes selvstendighet.

Hun skrev i 1919 en oppsummerende selvbiografi i tidsskriftet Fædrelandet: «50 aars forfatterskab, 1869-1919».

NRK-mannen Odd Birger Grønli skrev en biografi om henne i 1999, som en oppfølging av en serie radioprogrammer. Grønlis teatermonolog «Laura fra Lø» ble oppført av Nord-Trøndelag teater i 2003, og satt opp som gjestespill på Nationaltheatret under Ibsenfestivalen i 2008 med tittelen «I skyggen av Nora». Anitra Eriksen spilte i stykket.

Elin Tinholts hørespill En kvinne som Nora ble oppført av NRK Radioteatret i 2006.

Inger-Margrethe Lunde har skrevet biografien Mitt navn er ikke Nora (2009). Lundes skuespill Gi meg navnet mitt tilbake (2006) er innkjøpt av Nationaltheatret, men ikke oppført.

• Danmarks litteratur
• Danmarks historie
• kvinnebevegelsens historie

• Laura Kieler, Dansk kvindebiografisk leksikon
• Laura Kieler, Dansk biografisk leksikon

• Kinck, B.M. «Henrik Ibsen og Laura Kieler». Edda, 1935. Les artikkelen hos Nasjonalbiblioteket.
• Kinck, B.M. «Kieler, Laura». Norsk biografisk leksikon. Bind 7. Aschehoug, 1936. Les artikkelen hos Nasjonalbiblioteket.
• Østvedt, Einar. Et dukkehjem : forspillet, skuespillet, etterspillet. Rasmussens forlag, 1976. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Myklebust, Inger. Hva hendte med "Nora"? : Laura Kieler og hennes forfatterskap sett i eksistensielt perspektiv. Hovedoppgave Universitetet i Oslo, 1979. Les avhandlinga hos Nasjonalbiblioteket.
• Aasen, Elisabeth. Kvinners spor i skrift : supplement til norsk litteraturhistorie. Samlaget, 1986. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Bjørhovde, Gerd. «Laura Kieler – Tromsøjenta som ble forfatter og modell for Ibsens Nora». Kvinneforskermaraton. Universitetet i Tromsø, 1994. Les artikkelen hos Nasjonalbiblioteket.
• Grønli, Odd Birger. I skyggen av Nora. Foreningen Gamle Steinkjer, 1999. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Lunde, Inger-Margrethe. Gi meg navnet mitt tilbake : om Laura Kieler, Nora og Ibsen : skuespill i tre scener. Solum forlag, 2006. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Lunde, Inger-Margrethe. Mitt navn er ikke Nora : historien om Laura Kieler. Arneberg forlag, 2009. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.