Kvinnelige Misjonsarbeidere

Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA) var en organisasjon som ble grunnlagt av Marie Sinding og Marie Anker i 1902 etter modell av søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige. Den første lederen av organisasjonen i Norge var Marie Anker. Organisasjonen var en viktig kristen kvinnelig aktivistorganisasjon i en tid der kvinner fikk begrenset plass i mange misjonsorganisasjoner. KMA samarbeidet med utenlandske misjonsorganisasjoner og hadde en bred internasjonal kontaktflate.

I likhet med søsterorganisasjonene i Sverige og Danmark rekrutterte KMA kvinner fra overklassen og den høyere middelklasse. Mange av dem hadde god utdanning. Den svenske organisasjonen ble startet i 1894 og hadde nær tilknytning til det svenske kongehuset og overklassen. Selv om KMA-organisasjonene i de nordiske landene kan regnes som elitistiske, hadde de stor betydning som kvinneorganisasjoner og som humanitære hjelpeorganisasjoner.

Målsettingen var først å arbeide for kristen omvendelse av kvinner og bedring av kvinners materielle og åndelige kår. I 1905 startet KMA arbeid i Armenia og ble engasjert i drift av barnehjem og sykehus og i annet humanitært arbeid. Nødhjelpen og arbeidet fortsatte under og etter det armenske folkemordet både i Armenia, Syria og Libanon. Den norske misjonæren Bodil Biørn har etterlatt seg en omfattende fotodokumentasjon av dette arbeidet.

Organisasjonen startet misjon blant samer i 1904 i Tysfjord og fikk også virksomhet i India og Israel. Den norske misjonsorganisasjonen ble drevet fram til 1982, mens den svenske ble først oppløst i 2004 etter å ha arbeidet i flere afrikanske land og blant samer i Sverige.