Kvinnebunad fra Selbu
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Selbu

Tradisjonelt kledd kvinne fra Selbu, med pannetørkle omkring lua, tørkle rundt halsen utenpå trøya og sjal over armen.

Kvinnebunad fra Selbu
Av /Bunad- og folkedraktsrådet.

Kvinnebunaden fra Selbu bygger på et rikt draktmateriale fra 1870- og 1880-tallet. Arbeidet med registrering av gamle plagg og rekonstruksjon for bunadbruk pågikk fra 1950-tallet og til bunaden ble satt i produksjon i 1977. Dette er en rekonstruert bunad som i alle deler gir et bilde av draktskikken i et avgrenset geografisk område i ei bestemt tid. Alle plagg er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg.

Faktaboks

I tillegg til de bevarte draktplaggene, spiller også bildemateriale ei viktig rolle i rekonstruksjon av bunader fra en såpass sein periode. Fotografier forteller om påkledningsmåte og ulike nyanser i klesskikken etter bruksområde. Det er Bunadnemnda i Selbu som står bak rekonstruksjonen.

Draktdeler

Liv

Det har vært brukt mye stofftrykk i Trøndelag, og livet til bunaden er et eksempel på det. Det lages i rødt klede med svart trykk. Livet har tett halsringing som følger nedkanten på skjortelinninga. Framstykkene går litt om hverandre, og lukkes med skjulte hekter midt foran.

Stakk

Bunadstakken er kopiert etter en brurestakk fra Selbu. Den stakken hadde brura lagd sjøl, alt fra å spinne garnet og farge det, til å veve den rutete stakken. Originalstakken var i ull fra selbusau eller Dalsau, som nå er utdødd. Kopien er så nær originalen som det er mulig med dagens ullkvalitet og produksjonsmetoder.

Stakken er rutet i brunt, rødfiolett, blågrønt og gulbrunt. Den er foldelagt med glatt fangstykke. Nederst er den skonert med 10 centimeter linfôr.

Skjorte

Skjorta er i hvitt linlerret. Det er hvitsøm på halslinninger og ermlinninger og ved splitten foran. Ermsplittene kneppes med vanlige hvite knapper.

Forkle

Forkleet er damaskvevd med bomullsrenning og ull i innslag. Det har en brei bord i fiolett og brunt nederst, og øverst er det mønstret i brunt og svart. Forkleet har løpegang øverst med bendelband gjennom, og knytes rundt livet med dette, under skjøtene på livet. Forkleet skal være 23 centimeter kortere enn stakken.

Hodeplagg

Kvinnebunad fra Selbu

I Selbu har broderiet på hodeplagget variert etter om en var gift eller. De broderte luene var for ugifte, mens de gifte brukte svarte luer.

Kvinnebunad fra Selbu
Av /Norsk bunadleksikon.

Tradisjonelt var det forskjell på jentelue og konelue i Selbu. Begge var i svart fløyel, men jenteluene var gjerne brodert med blomstermønster i silketråd på bakstykket. Det er kopiert både jentelue og konelue til bunaden. Pannestykket er glatt, og går ned i to snipper over ørene, som knytebanda festes i. Pullen er rund, og er festet til pannestykket slik at den står litt opp fra hodebunnen. I nakken rynkes pullen sammen. Lua knytes med svarte band under haka. Tradisjonelt ble det brukt et silketørkle knyttet rundt pannestykket på lua, såkalt pannetørkle.

Trøye

Det er trøye i mørkleblå vadmel til bunaden. Det er ei skjøttrøye som lokalt kalles polkatrøye, og bolen har samme fasong som livet. Skjøtene er fôret med bomullsstoff, ellers er trøya ufôret. Trøya lukkes foran med skjulte hekter.

Tørkle

Det er registrert store tørklær i halvull, og en variant av et slikt tørkle er i bruk i dag. En kan ellers feste et silketørkle eller ullsjal rundt halsen utenpå trøya.

Strømper

Det brukes svarte ullstrømper til bunaden.

Metall

Det er kopiert tre ulike sølvsmykker til å feste i halsen på skjorta. Det ene er ei sølje, kalt Elisølja, det andre er ei nål kalt Ingbærnåla og det tredje alternativet er en halsknapp, kalt Krokaknappinn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg