Selbubunad

Det har vært brukt mye stofftrykk i Trøndelag, og livet til bunaden er et eksempel på det. Det lages i rødt klede med svart trykk. Livet har tett halsringing som følger nedkanten på skjortelinninga. Framstykkene går litt om hverandre, og lukkes med skjulte hekter midt foran.

Bunadstakken er kopiert etter en brurestakk fra Selbu. Den stakken hadde brura lagd sjøl, alt fra å spinne garnet og farge det, til å veve den rutete stakken. Originalstakken var i ull fra selbusau eller Dalsau, som nå er utdødd. Kopien er så nær originalen som det er mulig med dagens ullkvalitet og produksjonsmetoder.

Stakken er rutet i brunt, rødfiolett, blågrønt og gulbrunt. Den er foldelagt med glatt fangstykke. Nederst er den skonert med 10 centimeter linfôr.

Skjorta er i hvitt linlerret. Det er hvitsøm på halslinninger og ermlinninger og ved splitten foran. Ermsplittene kneppes med vanlige hvite knapper.

Forkleet er damaskvevd med bomullsrenning og ull i innslag. Det har en brei bord i fiolett og brunt nederst, og øverst er det mønstret i brunt og svart. Forkleet har løpegang øverst med bendelband gjennom, og knytes rundt livet med dette, under skjøtene på livet. Forkleet skal være 23 centimeter kortere enn stakken.

Tradisjonelt var det forskjell på jentelue og konelue i Selbu. Begge var i svart fløyel, men jenteluene var gjerne brodert med blomstermønster i silketråd på bakstykket. Det er kopiert både jentelue og konelue til bunaden. Pannestykket er glatt, og går ned i to snipper over ørene, som knytebanda festes i. Pullen er rund, og er festet til pannestykket slik at den står litt opp fra hodebunnen. I nakken rynkes pullen sammen. Lua knytes med svarte band under haka. Tradisjonelt ble det brukt et silketørkle knyttet rundt pannestykket på lua, såkalt pannetørkle.

Det er trøye i mørkleblå vadmel til bunaden. Det er ei skjøttrøye som lokalt kalles polkatrøye, og bolen har samme fasong som livet. Skjøtene er fôret med bomullsstoff, ellers er trøya ufôret. Trøya lukkes foran med skjulte hekter.

Det er registrert store tørklær i halvull, og en variant av et slikt tørkle er i bruk i dag. En kan ellers feste et silketørkle eller ullsjal rundt halsen utenpå trøya.

Det brukes svarte ullstrømper til bunaden.

Det er kopiert tre ulike sølvsmykker til å feste i halsen på skjorta. Det ene er ei sølje, kalt Elisølja, det andre er ei nål kalt Ingbærnåla og det tredje alternativet er en halsknapp, kalt Krokaknappinn.