Kvinnebunad fra Bergen

Kvinnebunad fra Bergen
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Bergen er en fri komposisjon inspirert av rosemaling og broderikunst, uten at den har direkte belegg i konkrete gjenstander. Den ble utarbeidet av Haldis Nygård, og var ferdig i 1956.

Vi regner med at byborgerne i større eller mindre grad har fulgt rådende moter, og at det ikke har utviklet seg stedegne folkedrakter i bymiljøer. Likevel kan en si at Bergen står i ei særstilling når det gjelder folkedraktbruk. Bergen er nemlig en by der en ofte kunne se folkedraktkledde folk helt innpå 1900-tallet. Det er fordi områdene rundt Bergen lenge holdt fast ved sine lokale drakttradisjoner. Fana er kanskje det området som i størst grad har vært synlig i bybildet, men også Hardanger og andre områder har vært å se. Etter at kommunen Bergen ble utvidet, har den også fått noen av disse områdene lagt inn under seg.

Men etter at Oslo hadde fått sin egen bunad kom også ønsket om en bergensbunad. Først lagde elevene ved mønstertegningsklassen ved Bergens Kunsthåndverksskole et utkast, men det ble ikke så godt mottatt. Av den grunn – og på grunn av pengemangel etter andre verdenskrig – stoppet arbeidet opp, inntil Haldis Nygård tok det opp igjen.

Hun har tatt utgangspunkt i det en ofte oppfatter som en slags standard for norske kvinnebunader: et livkjolesnitt i ullstoff, med broderi på alle draktdelene.

Draktdeler

Samme broderi går igjen på alle deler av bunaden.

Kvinnebunad fra Bergen
Av /Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Bunaden lages i mørkeblått og offwhite. Livkjolen har foldelagt stakk som er sydd sammen med livet. Livet har djup halsringing og lukkes med sølvmaljer og kjede foran. Det er broderi rundt på stakken, med blomsterranker som vokser oppover stakken. På livet går de samme blomstermotivene igjen på framstykkene.

Belte

Det brukes et svart lærbelte med støler som er utformet i stil med det øvrige sølvet.

Skjorte

Det brukes hvit skjorte i poplin, med nuperellekanter.

Lomme

Løslomma er i samme stoff som livkjolen, og har et broderimotiv foran. Den henges i livlinja eller i beltet, med lommelås av sølvplett.

Hodeplagg

Det er lagd ei lue med rundet pull som er sydd til et glatt pannestykke. Pannestykket er buet foran, og det er broderi på både pannestykke og pull. Lua er i samme stoff som livkjolen.

Ytterplagg

Det brukes sjal som ytterplagg. Det lages i samme stoff som livkjolen, og har påsydde frynser i samme farge. Sjalet har broderte blomsterranker både foran og bak. I tillegg brukes kep i samme stoff som livkjolen.

Strømper

Det brukes blå strømper til blå bunad, hvite til den offwhite bunaden.

Metall

Sølvet har utgangspunkt i ei sølje som Theodor Olsen lagde i 1870, og det er utviklet videre av Egil Monsen. Det har motiv av paraply og regndråper. Til bunaden er det i dag ei sølje i halsen og mansjettknapper på skjorta, maljer og kjede på livet, stølene på beltet og ei hekte til sjalet. Det er også utarbeidet ørepynt, skospenner og ring i stil med resten av sølvet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg