Kinas aktiviteter for bemannet utforskning av verdensrommet er samlet i et eget program for bemannet romfart under ledelse av China Manned Space Agency (CMSA).
Kinas program for bemannet romfart
Romstasjonen Tiangong under bygging, med modulene Tianhe og Wentian på plass
Bakgrunn
Kinas omfattende romprogram har røtter tilbake til 1950-tallet, da Kina begynte utviklingen av raketter og ballistiske missiler. Kina sendte opp sin første satellitt i 1970, men bemannede aktiviteter kom ikke i gang før senere.
I forbindelse med det såkalte prosjekt 863 kom det på 1980-tallet et forslag om et eget kinesisk bemannet romprogram som skulle bringe taikonauter (det kinesiske ordet for astronaut) til en framtidig kinesisk romstasjon.
Mål
Kinas program for bemannet romfart, også kalt prosjekt 921, ble godkjent i september 1992 og ledes av China Manned Space Agency (CMSA).
Programmet hadde tre målsetninger:
- Å utvikle et bemannet romfartøy for oppskytning og retur av taikonauter
- Å utvikle et romlaboratorium med mulighet for romvandring, og for dokking og tilkobling med et romfartøy
- Å utvikle en modulær romstasjon innen 2020
Alle de tre målsetningene har blitt oppnådd, og Kina planlegger videre bemannet utforskning av Månen med en første bemannet ferd innen 2030.
Aktiviteter
Bygging av Shenzhou
Bemannet romfartøy
Utviklingen av en bærerakett for bemannet oppskytning startet umiddelbart etter godkjenningen av programmet i 1992. Bæreraketten Long March 2E, som var utviklet for å skyte opp kommersielle satellitter, ble videreutviklet for å kunne sende mennesker til en framtidig romstasjon i lav jordbane, og fikk benevnelsen Long March 2F.
Samtidig ble et bemannet romfartøy utviklet. Det fikk navnet Shenzhou, og minnet av utseende om det russiske romfartøyet Sojus. Shenzhou 1 gjennomførte den første ubemannede ferden i 1999 og den første bemannede ferden, Shenzhou 5, ble gjennomført i 2003. Kina ble da det tredje landet (etter Sovjetunionen/Russland og USA) som hadde skutt opp mennesker med egne romfartøyer/bæreraketter.
Romlaboratorier
Prototypene Tiangong 1 og Tiangong 2 ble utviklet for å demonstrere teknologi, utstyr og prosedyrer for den framtidige Tiangong-romstasjonen. Dokking med romfartøyer, tester og bemannede operasjoner ble gjennomført gjennom flere ferder fram til 2017.
Romstasjon
Romstasjonen Tiangong ble påbegynt med oppskytningen av modulen Tianhe i april 2021 og ferdigstilt i november 2022.
Tianhe er hovedmodulen i romstasjonen Tiangong, med utstyr for å overvåke og kontrollere posisjon og navigasjon, og med energi- og kommunikasjonssystemer. Den har livsstøttesystemer og oppholdsrom for tre taikonauter. Laboratoriemodulene Wentian og Mengtian gjør det mulig å gjennomføre eksperimenter om bord, og kan huse ytterligere tre taikonauter ved overlapp mellom mannskapene. Romstasjonen har også en ekstern robotarm. Det er utviklet et eget ubemannet nyttelastfartøy, Tianzhou, som tar nyttelast til romstasjonen Tiangong fra Jorda.
Taikonauter
Kina har hatt egne taikonauter siden 1996, da de to første taikonautene ble valgt ut. I 1998, 2010 og 2020 var det ytterligere taikonaut-uttak. I 2020 ble 18 taikonauter tatt opp i korpset.
Framtidige aktiviteter
Utover en mulig utvidelse av romstasjonen Tiangong planlegger Kina også bemannede aktiviteter på Månen. Tidligere og framtidige Chang'e–ferder til Månens overflate demonstrerer teknologi som forbereder bemannet utforskning. Det planlegges både kjøretøy, testing av robotteknologi, henting av prøver tilbake til Jorda og ISRU (In Situ Resource Utilisation)–aktiviteter.
En relésatellitt som forbedrer kommunikasjonen til og fra Jorda i forbindelse med aktiviteter på Månens overflate er også under utvikling.
Kina planlegger en ny bærerakett for bemannet oppskytning til Månen, og utvikler ny teknologi for å kunne gjennomføre en bemannet måneferd før 2030. På lengre sikt er planen en forskningsstasjon på Månens overflate, kalt International Lunar Research Station (ILRS), og potensielt en bemannet ferd til Mars.
Internasjonalt samarbeid
Taikonauter og europeiske astronauter på felles trening
Kina er åpen for internasjonalt samarbeid innenfor bemannet romfart, og valgte i 2021 sammen med UNOOSA (United Nations Office for Outer Space Affairs) 9 eksperimenter fra forskere over hele verden for gjennomføring på Tiangong. De har også hatt samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA, blant annet innenfor astronautaktiviteter, og med Italia. Kina undertegnet i 2021 en avtale med Russland for å gjennomføre felles aktiviteter på Månen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.