Et Shenzhou romfartøy under klargjøring for oppskytning. Likheten med Russlands Sojus er tydelig.

China Military Power Mashup. Begrenset gjenbruk

Zhai Zhigang ble 27. september 2008 første kineser utenfor et romfartøy (Shenzhou 7) i bane.

Indian Defence. Begrenset gjenbruk

Shenzhou 9, med bæreraketten Long March 2F/Y9, klar på utskytningsrampen. Foto hentet fra cmse.gov.cn.

China Manned Space Engineering. Begrenset gjenbruk

Shenzhou, kinesisk bemannet romfartøy som av utseende minner om en noe forstørret utgave av Russlands Sojus. Ved oppskytning består det av en sylindrisk orbitalseksjon øverst, en pistolkuleformet tilbakevendingsseksjon i midten og en serviceseksjon nederst. Oppskytning skjer fra Jiuquan-romsenteret i Gansu-provinsen med Long March 2F bæreraketter. Shenzhou har en lengde på 8,6 m, en diameter på 2,8 m og veier ca. 7,8 tonn. Solcellepanelene har en spennvidde på 19,4 m. Utviklingen ble startet 1992 i det såkalte Prosjekt 921.

Det første av fire ubemannede prøveromfartøyer, ble skutt opp 20. november 1999 (norsk tid) og gjennomførte 14 omløp i en noe over 300 km høy bane før tilbakevendingsseksjonen landet i Indre Mongolia ett døgn senere.

Opp 9. januar 2001, medførte levende forsøksdyr. Tilbakevendingsseksjonen landet 16. januar, mens orbitalseksjonen ikke kom ned før 14. august.

Skutt opp 25. mars 2002, medførte en dukke.

Skutt opp 29. desember 2002, medførte også en dukke, og det ble utført eksperimenter. Tilbakevendingsseksjonen landet i Indre Mongolia etter 6 dager og 10 timer.

Skutt opp 15. oktober 2003, ble det første bemannede romfartøyet – astronaut (kin.: taikonaut) var Yang Liwei, en 38 år gammel oberstløytnant i Folkets Frigjøringshær og tidligere jagerflyger. Liwei tilbakela 14 omløp på 21 timer og 23 minutter og landet 4,8 km fra målpunktet i Indre Mongolia.

Skutt opp 12. oktober 2005, medførte to astronauter/taikonauter – Fei Junlong (fartøysjef) og Nie Haisheng – som tilbakela 75 omløp på 4 dager, 19 timer og 33 minutter.

Opp 25. september 2008 med tre taikonauter – Zhai Zhigang (fartøysjef), Liu Boming og Jing Haipeng, alle i aldersgruppen 41–42 år og med bakgrunn som militærflygere. Romfartøyets sylinderformede orbitalseksjon ble brukt som luftsluse da Zhigang 27. september ble første kineser utenfor et romfartøy i bane. Han var iført en kinesisk drakt kalt Feitian (laget etter modell av en russisk Orlan-drakt) og var ute i rommet noe over 15 minutter. Tilbakevendingsseksjonen landet i sentrale deler av Indre Mongolia 28. september etter en ferd på ca. 68 timer.

Skutt opp ubemannet 31. oktober 2011. Koblet seg automatisk til det betjente romlaboratoriet Tiangong 1 den 3. november 2011. Var tilkoblet i nesten 12 dager før separasjon og ny tilkobling, denne gang av to dagers varighet, 14. november. Etter endelig frakobling 16. november gjennomførte tilbakevendingsseksjonen en vellykket tilbakevending og landing 17. november 2011. Møte- og sammenkoblingsoperasjonene blir betraktet som viktige skritt på veien mot opprettelsen av en 60 tonns kinesisk romstasjon innen 2020, men Shenzhou 8 medførte også 17 biologiske og medisinske eksperimenter utviklet av tyske og kinesiske forskere.

Skutt opp 16. juni 2012 med tre taikonauter/astronauter – Jing Haipeng (fartøysjef), Liu Wang og Liu Yang. Jing Haipeng ble første kineser som hadde vært to ganger i rommet, mens Liu Yang var Kinas første kvinnelige taikonaut. Romfartøyet ble 18. juni 2012 det første bemannede som koblet seg til det betjente romlaboratoriet  Tiangong 1. Koblingen var styrt fra bakken. Frakobling skjedde etter seks dager, men en ny kobling ble foretatt like etter, nå styrt av Liu Wang. Denne koblingen ble for øvrig det kinesiske romprogrammets første manuelle. Tilbakevendingsseksjonen landet i Indre Mongolia 29. juni 2012.

Kinas femte bemannede romfartøy, ble skutt opp fra Jiuquan-basen med en Long March 2F/Y10 bærerakett 11. juni 2013. Mannskapet på tre besto av Nie Haiseng, Wang Yaping (kvinnelig taikonaut/astronaut nummer to) og Zhang Xiaoguang, som 13. juni ble automatisk koblet til Tiangong 1. 22. juni ble en manuell kobling gjennomført. For øvrig utførte mannskapet flere eksperimenter og medisinske prøver, dessuten et undervisningsopplegg som gikk ut på å vise virkningen av vektløshet til skolebarn. Tilbakevendingsseksjonen landet i Indre Mongolia 26. juni norsk tid. Ferden hadde da vart i 14 dager, 14 timer og 29 minutter, som er kinesisk rekord. 

Kina er det tredje landet (etter Sovjetunionen/Russland og USA) som har skutt opp mennesker med egne romfartøyer/bæreraketter. Målsettingen de nærmeste årene er å bygge en kinesisk bemannet romstasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.