Justus Lipsius

Faktaboks

Justus Lipsius
eg. Joost Lips
Uttale
lˈipsius
Født
1547
Død
1606

Justus Lipsius var en flamsk humanist. Han ble utdannet i et jesuittkollegium i Köln, senere i Italia. I 1572 ble han professor i Jena, i 1576 professor i Leuven, men fulgte i 1578 de sørnederlandske flyktningene til Holland og ble professor i Leiden. Her utviklet han sin nystoisistiske filosofi. Han flyktet i 1597 tilbake til Sør-Nederlandene, ble igjen professor i Leuven, hvor han ble til sin død.

Filosofi

Lipsius ansees som humanismens største oldtidsforsker og tekstkritiker. Særlig kjent er hans utgaver av Tacitus (1574) og Seneca (1605). Stor betydning har han hatt med sitt hovedverk De Constantia (1584), nystoisismens grunnleggende verk, som helt opp mot vår tid har opplevd utallige nyutgaver og oversettelser til de fleste vesteuropeiske språk. Lipsius søker her en syntese av kristendommen og Senecas filosofi.

Foruten religiøse og historiske skrifter utgav han i de senere år de betydelige verker Manducatio ad Stoïcam Philosophiam (1604) og Psychologia Stoïcorum (1604). Opera Omnia i 7 bd., utg. Antwerpen 1614.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg