Senterungdommens Landsforbund, oftere omtalt som Senterungdommen, er Senterpartiets ungdomsorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet 14. mars 1949 under navnet Bygdefolkets Ungdomsfylking og endret navn til Senterungdommens Landsforbund i 1962.

Organisasjonen har sitt sekretariat i Oslo og har fylkeslag i alle fylker, samt en rekke lokallag. Ada Arnstad fra Skatval i Nord-Trøndelag er leder i Senterungdommen siden 2016. Hun overtok etter Erling Laugsand fra Averøy. Arnstad er datter til Eli Arnstad.

Senterungdommen er en ikke-sosialistisk organisasjon som plasserer seg selv i sentrum i det politiske landskap. Gjennom alle år har kampen mot sentralisering og vernet om tradisjonelle bygdeverdier vært bærebjelker i Senterungdommens arbeid. Det har i praksis betydd en aktiv distriktspolitikk. Like muligheter til utdanning, arbeid og tilgang på velferdsgoder uansett hvor man bor i landet er et annet hovedmål.

I mange saker står Senterungdommen nær KrFU - og tilsvarende langt fra for eksempel Unge Venstre. Senterungdommen er bestemt imot å liberalisere regelverket som gjelder bruk av narkotiske stoffer, man ønsker å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale, man slår ring om statskirken og om monarkiet, og vil dessuten opprettholde verneplikten og håndheve en streng innvandringspolitikk.

Senterungdommen skriver selv i sitt program at «Norge skal bygge framtida si på de kristne grunnverdiene, humanistiske verdier i pakt med disse, og et levende folkestyre». I alle hovedsaker på den politiske dagsorden er Senterungdommen på linje med moderpartiet.

Bondepartiet, som det tidligere het, var det siste av de landsomfattende partiene som fikk sin ungdomsorganisasjon. Det var partiledelsen som i 1947 gikk i bresjen for å organisere ungdommen i partiet. Men først våren 1949 ble det første ordinære landsmøtet holdt, der Sverre Vaule fra Oppland ble valgt som formann. Organisasjonen tok navnet Bygdefolkets Ungdomsfylking. Da partinavnet ble et sentralt diskusjonsemne, holdt ungdomsorganisasjonen lenge på at Bondepartiet burde bli omdøpt til Bygdepartiet. Men navnet Senterpartiet ble etter mye om og men foretrukket i 1959. Tre år senere bestemte partiungdommen seg for å ta navnet Senterungdommens Landsforbund.

Senterungdommen har i alle disse årene hatt som strategi å arbeide innenfor partiet for å påvirke og oppnå innflytelse. Det har den også greid. Studentlaget i Oslo fikk tidlig en sterk posisjon i Senterungdommen og ble en viktig leverandør av politiske talenter og nytenkere. Disse kom i mange år til å prege Bondepartiet og senere Senterpartiet. Brødrene Martin og Dagfinn Vårvik var blant de første, senere kom blant andre John Dale, Per Magnar Arnstad, Svein Sundsbø, Johan J. Jakobsen, Eivind Reiten, Steinar Ness, Marit Arnstad, Erlend Grimstad og Trygve Slagsvold Vedum og ble sentrale aktører. Alle disse har med årene fått fremtredende posisjoner i partiet, i Stortinget og i regjeringen. Fellesnevneren er bakgrunn og skolering enten i studentorganisasjonen eller i Senterungdommens rekker ellers. Av de fire statsrådene fra Senterpartiet som var med i siste fase av Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering var det bare partileder Liv Signe Navarsete som ikke hadde en fortid som tillitsvalgt i Senterungdommen.

Første gang ungdomsorganisasjonen markerte seg sterkt for å vinne fram i en personstrid i partiet var i 1955, da valget sto mellom Jon Leirfall og Per Borten som ny partileder. Senterungdommen arbeidet målbevisst for at Borten skulle vinne, og fikk ønsket oppfylt - til stor forbitrelse i Leirfall-fløyen. Borten manglet for øvrig bare én stemme på å bli valgt som ungdomsorganisasjonens første leder i 1949. Som medlemsorganisasjon nådde Senterungdommen et høydepunkt i 1972–73 da den hadde rundt 6000 registrerte medlemmer. Verken før eller senere har tallet vært så høyt. Årsaken var EF-striden, som også gjorde at Senterpartiet fikk en sterk velgeroppslutning.

  • Greipsland, Torbjørn (red.): Per Borten. Omdiskutert og avholdt, 1984
  • Jakobsen, Johan J.: Mot strømmen, 2000
  • Lahnstein, Anne Enger: Grønn dame, rød klut, 2001
  • Madsen, Roar: Motstraums, 2001
  • Nielsen, May-Brith Ohman: Bondekamp om markedsmakt, 2001

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.