Ján Smrek, slovakisk lyriker, essayist og journalist. I sin første diktsamling, Dømt til evig tørst (1922), presenterte han seg som en typisk, innadvendt symbolist, men allerede i den neste, Galopperende dager (1925), fremstod han som en urban, livsbejaende hedonist, noe som forble hans varemerke gjennom resten av forfatterskapet. Han er først og fremst rusens og kjærlighetens dikter. Interessant er også memoarboken Poesi min kjærlighet (1989), særlig som et vitnesbyrd om slovakisk litterært liv i mellomkrigstiden. Hans ofte polemiske essayer og artikler er utkommet samlet i to bind under tittelen Vi er en levende nasjon (1999).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.