Iuliu Maniu

Iuliu Maniu vokste opp i Transilvania, som fra 1867 var en del av Ungarn i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Inntil da hadde Transilvania vært et kronland direkte under den østerrikske keiseren.

Han gikk på et ungarsk-språklig gymnas i Zalău tilhørende den reformerte kirken. Deretter studerte han jus i Cluj, Budapest og Wien og tok doktorgraden i 1896.

I studietiden engasjerte han seg i det rumenske nasjonalpartiet i Transilvania, et parti som gikk inn for at Transilvania måtte få tilbake den formen for selvstyre det hadde hatt før 1867. Andre kampsaker var allmenn stemmerett og rett til å bruke rumensk språk i administrasjon og rettsvesen i områder bebodd av rumenere.

I 1904 ble han, bare 31 år gammel, nestformann i det rumenske nasjonalpartiet og dermed en av de fremste rumenske politiske lederne. I 1906 ble han valgt inn i det ungarske parlamentet, der han ble leder for den rumenske opposisjonen og samarbeidet med delegater fra andre ikke-ungarske nasjonaliteter som slovaker og kroater. Yrkesmessig var han fra 1905 juridisk rådgiver for den rumenske unerte (gresk-katolske) kirkes bispesete i Blaj.

Etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd i første verdenskrig (november 1918) var Maniu sentral i forberedelsene til det store rumenske nasjonalmøtet i Alba Iulia som 1. desember 1918 proklamerte unionen mellom Transilvania og kongeriket Romania. Han ble valgt til president i det transilvanske administrasjonsrådet, Consiliul Dirigent, som gjennomførte den praktiske overgangen til rumensk styre.

I 1919 ble han formann for det opprinnelig transilvanske rumenske nasjonalpartiet, og i 1926 for det nasjonale bondepartiet som oppstod ved at nasjonalpartiet gikk sammen med bondepartiet fra det gamle Romania. Han var partileder i 1919–1933 og i 1937–1947.

I 1928 ble han statsminister for en regjering fra det nasjonale bondepartiet, men gikk av etter at prins Carol, som var i eksil og fratatt arveretten til tronen, kom tilbake til Romania og lot seg utrope som kong Carol 2. Maniu var på ny statsminister noen måneder i 1932–1933.

Som politiker var Iuliu Maniu preget av en gjennomført demokratisk innstilling som ikke var typisk for alle ledende politikere i mellomkrigstidens Romania. Han var tilhenger av et parlamentarisk styrt konstitusjonelt kongedømme, og nektet å innordne seg under kong Carols stadig mer intrigepregede, personlige maktutøvelse i 1930-årene. Selv om han var motstander både av fascisme og kommunisme, inngikk det nasjonale bondepartiet under hans ledelse i 1937 en ikke-angrepspakt med den fascistiske Jerngarden og noen mindre ikke-fascistiske partier for å sikre friest mulige parlamentsvalg samme år. Avtalen skulle motvirke vold og utskjellinger i valgkampen, men var ikke ment å skulle tilsløre ideologiske forskjeller.

Manius demokratiske innstilling gav seg også utslag i at han kunne forsvare politiske meningsmotstandere som ble utsatt for politiske rettssaker, selv om han tok avstand fra deres ideologi. Det gjaldt både fascister og kommunister.

Under andre verdenskrig, da kong Carol i 1940 abdiserte etter store påtvungne landavståelser til Ungarn (Nord-Transilvania) og Sovjetunionen (Bessarabia, Nord-Bukovina), var Romania et militærdiktatur under tysk kontroll med marskalk Ion Antonescu som faktisk leder og Carols sønn Mihai som symbolsk konge. Da Tyskland med Romania som en av sine allierte angrep Sovjetunionen i 1941, støttet Maniu at Bessarabia med tysk hjelp ble erobret tilbake fra Sovjetunionen, men ikke at de tysk-rumenske styrkene gikk langt inn i russisk/ukrainske områder som aldri hadde tilhørt Romania. Han var en av initiativtagerne til kuppet i august 1944, da Romania brøt alliansen med Tyskland og sluttet seg til de allierte.

I overgangsårene fram til Romania var blitt et åpent kommunistisk diktatur, forsøkte Maniu å motarbeide denne utviklingen, men nektet samtidig å ta del i noe regjeringsarbeid som kunne gi inntrykk av at demokratiske politikere hadde noen reell makt. De nye kommunistiske myndighetene arresterte Maniu i 1947 og dømte ham til livsvarig fengsel. Han døde i fangenskap i Sighetul Marmației (Sighet) og ble begravd i en fellesgrav.

I den kommunistiske perioden var hans navn lenge nærmest forbudt. Etter hvert kunne noe positivt sies om ham dersom det gjaldt nasjonale spørsmål i Transilvania før første verdenskrig.

Etter kommunistregimets fall i 1989 er Maniu blitt et populært navn, og mange byer har fått gater oppkalt etter ham.

• Romanias historie