Vlad Plahotniuc

Fra 1990-årene var Plahotniuc engasjert i forretningsvirksomhet av ulike slag, blant annet markedsføring. Han var i flere år direktør i den moldovske filialen av det rumenske olje- og gassselskapet Petrom, og han hadde posisjoner i banker og finansieringsselskaper. Etter hvert ble han en av de rikeste og mest innflytelsesrike i Moldovas privatiserte næringsliv. Han eier eller kontrollerer flere radio- og TV-stasjoner, og er aktiv i bransjer som hotellvirksomhet, vaktselskap, forsikringsselskap og eiendomsselskap. Noen av bedriftene kontrollerer han gjennom holdingselskaper i utlandet. Bare noen av de reelle verdiene han disponerer, kommer fram i de inntekts- og formuesopplysningene han har måttet oppgi som medlem av parlamentet.

Plahotniuc regnes som en av Moldovas mektigste personer og omtales ofte som oligark, et ord som i likhet med i Russland brukes om en liten økonomisk elite som gjennom politiske posisjoner og forbindelser har utnyttet privatiseringen av statseiendom til å skape store personlige formuer.

Plahotniucs politiske karriere er knyttet til Det demokratiske partiet, et parti som definerer seg selv som sosialdemokratisk og basert på europeiske verdier. Partiets leder fra 2009 til 2016 og dets presidentkandidat i 2016 var Marian Lupu, men Plahotniuc har vært regnet som partiets sterke mann og har vært dets førstevisepresident inntil han ble valgt som partileder i desember 2016, da Lupu trakk seg. Plahotniuc var medlem av parlamentet i periodene 2010–2013, 2014–2015 og våren 2019, og førstevisepresident i perioden 2010–2013.

I januar 2016 så det ut til at han skulle få sitt høyeste politiske verv til da. De såkalt europavennlige partiene foreslo at han skulle få oppdraget som ny statsminister. Forslaget ble avvist av president Nicolae Timofti, som begrunnet avgjørelsen med at det var rimelig tvil om Plahotniuc oppfylte de kriteriene for integritet som var nødvendige for et slikt verv. Han nevnte videre at Plahotniuc hadde fått mistillit som første visepresident i parlamentet med anklager om at han hadde tatt del i illegal virksomhet som kunne skade landets og parlamentets anseelse. I stedet ble Pavel Filip fra det samme partiet statsminister.

Etter parlamentsvalget i februar 2019 hadde ikke lenger regjeringen tilstrekkelig parlamentarisk støtte. Da to andre partier i juni dannet en flertallsregjering, forsøkte Det demokratiske partiet først under Plahotniucs ledelse å hindre et maktskifte ved å få Konstitusjonsdomstolen til å erklære prosedyren for grunnlovsstridig. Dette lyktes ikke, og regjeringen Filip gikk av. Plahotniuc reiste i all hast til ukjent oppholdssted i utlandet, offisielt for å besøke familie. Få dager senere trakk han seg som partileder, og 30. juli sa han fra seg vervet som parlamentsmedlem i et Facebook-innlegg.

Plahotniuc opererte en tid med to identiteter. I tillegg til sitt moldovske statsborgerskap har han rumensk statsborgerskap. En rumensk avis, Adevărul, avslørte i 2011 at han der stod oppført med navnet Vlad Ulinici (morens pikenavn). Han har senere fått det rettet til sitt egentlige etternavn. Det er i årenes løp framsatt en rekke påstander mot Plahotniuc om lovbrudd og maktmisbruk, og etter flukten til utlandet har den moldovske påtalemyndigheten utstedt flere arrestordrer på ham. Sommeren 2023 tok moldovske antikorrupsjonsmyndigheter ut siktelse mot ham med påstand om ulovlig tilegnelse av 39 millioner dollar og 3,5 millioner euro fra tre banker i 2013-2015.

Vlad Plahotniuc har opprettet og ledet i lang tid en filantropisk stiftelse, Edelweiss, som hadde engasjementer innen helse, utdanning, opplegg for unge kulturtalenter med mer.

• Moldovas politiske system
• Moldovas samtidshistorie