Hybridkrig

Hybridkrig brukes om situasjoner hvor det hersker usikkerhet om hvorvidt det er krig eller ikke, samt situasjoner hvor det er en asymmetri i aktørers styrkeforhold og metoder. Begrepet brukes i dag primært til å beskrive tilfeller hvor stater og ikke-statlige aktører bruker virkemidler som desinformasjon, asymmetrisk krigføring, cyberkrigføring eller juridisk krigføring for å oppnå sine militære og politiske mål. Hvorvidt hybridkrig er et eget fenomen, er omstridt. Kritikere av begrepet mener den hybride dimensjonen alltid har vært til stede i krig.

Faktaboks

Etymologi

Hybrid av latin ‘bastard’

Krig av middelnedertysk, egentlig ‘anstrengelse’

Begrepet hybridkrig har mye til felles med det som er kjent som asymmetrisk krigføring. Asymmetrisk krigføring er imidlertid et bredere begrep som omtaler variasjonen i aktørenes status, virkemidler, målsetninger, kunnskap og erfaring. Ordet «hybrid» betyr en krysning eller sammensetning av flere elementer.

Bakgrunn

Hybridkrig kan beskrive handlinger utført både av statlige og ikke-statlige aktører. Begrepet hybridkrig ble angivelig brukt for første gang i kjølvannet av krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006. Den hybride dimensjonen ble den gang tillagt at den ene aktøren var en stat (Israel), den andre en ikke-statlig aktør (Hizbollah), og at Hizbollah anvendte militære metoder som var ukjente for vestlige militærstyrker. «Hybrid» i denne sammenhengen betød dermed at Hizbollah og andre terrorgrupperinger hadde konvensjonelle kapabiliteter som tidligere hadde vært utilgjengelige for ikke-statlige aktører. Disse kapabilitetene var for eksempel krypterte kommunikasjonskanaler, cyberkapabiliter og avanserte våpen samt ukonvensjonelle ferdigheter, som evne til å gjennomføre terrorangrep.

Analytikere hevder at hybridkrig oppstod som begrep fordi krigene etter år 2000 var forskjellig fra «de gamle» krigene, hvor konvensjonelle militære styrker kjempet mot hverandre i konvensjonell krigføring (for eksempel første og andre verdenskrig). Hybridkrig står også i kontrast til krigene på 1990-tallet i Bosnia, Sierra-Leone og Liberia, hvor stater kjempet mot både statlige og ikke-statlige aktører, og hvor internasjonale fredsoperasjoner ble satt inn for å løse konfliktene.

I det militære domenet er formålet med hybridkrig at virkemidlene skal falle under terskelen for krig og få en militær respons fra motparten til å fremstå som politisk umulig og irrasjonelt.

I motsetning til konvensjonell krig, hvor man forsøker å matche motpartens militære kapabiliteter, vil den hybride krigføringen angripe motparten på punkter hvor den er svakest.

Russland, Norge og hybridkrig

Begrepet hybridkrig blir ikke kun brukt til å beskrive konflikter mellom statlige og ikke-statlige aktører, men også for å beskrive én stats fremferd ovenfor andre stater. Dette er særlig tilfellet med russiske påvirkningskampanjer, sabotasjeaksjoner og cyberoperasjoner mot Europa og USA, som har økt både i frekvens og styrke siden Russlands annektering av Krim i 2014.

Russlands hybride verktøy inkluderer både militære og ikke-militære virkemidler som befinner seg under terskelen for krig.

Russiske militære hybride verktøy:

  • GPS-jamming
  • cyberangrep
  • sabotasje
  • krenkelse av luftrom/og eller territorium
  • indirekte eller direkte trussel om bruk om atomvåpen

Russiske ikke-militære hybride verktøy:

  • stategisk kjøp av eiendommer
  • desinformasjon
  • spionasje
  • cyberangrep (mot sivile mål)
  • minnediplomati
  • trakassering av myndighetspersoner

Et særlig kjennetegn ved russiske hybride virkemidler skal være å skape tvetydighet når det kommer til hvem står bak en hendelse og vanskeliggjøre en respons fra staten som blir angrepet.

Et eksempel av russisk hybrid påvirkning av Norge var da norske myndigheter i 2022 tilsluttet seg sanksjonene om russisk transport gjennom Schengen. Russland kunne dermed ikke lenger transportere varer fra Murmansk via Tromsø til Svalbard. I etterkant utførte den russiske hackergruppen Killnet et tjenestenektangrep mot flere offentlige nettsteder med bilder av daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Kritikk av begrepet «hybridkrig»

Kritikere har hevdet at krig alltid har inneholdt hybride elementer, og at et mer beskrivende begrep derfor er asymmetrisk krigføring. Andre har også påpekt at «hybridkrig» er et eurosentrisk begrep som anvendes for ukritisk til å beskrive konflikter til vestlige lands tredjeparter og dermed understreker vestlige lands ensporede forståelse av hva krig kan være.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Militær teori

Harald Høiback
Forsvarets museer