Fra Agrippas regjeringstid

Mynt med Agrippa 1s ansikt av CNG/Classical Numismatic Group. CC BY SA 3.0

Herodes Agrippa 1, konge i Judea fra år 41 evt. til sin død i år 44 evt. Han het opprinnelig Marcus Julius Agrippa og var sønn av Herodes den stores sønn Aristobulos og hans kone Berenike, Salomes datter.

Allerede som barn ble han sendt til Roma for å få sin oppdragelse ved hoffet. Her ble han venn med Tiberius' sønn Drusus og etter hvert også med Caligula. Agrippa skal ha vært i besittelse av både sjarm og diplomatiske evner, og ble en velsett gjest ved hoffet, på tross av sine dyre og ekstravagante vaner. På grunn av familiens gode forbindelser i Roma ble han utnevnt til en høy stilling i den nye byen Tiberias. Etter en tid vendte han tilbake til Roma, der han ble kastet i fengsel av sin tidligere velgjører Tiberius. 

Da Caligula ble keiser, fikk Agrippa igjen innpass ved hoffet. Caligula gav ham Filipus' og senere Herodes Antipas landområder i Palestina. (Etter Herodes den stores død ble landet delt mellom hans tre sønner.) De Caligula døde, i 41 evt., hjalp Agrippa Claudius til makten, og overtalte keiser Claudius til også å inkludere Judea og Samaria i hans allerede store landområde. Agrippa fikk nå retten til å kalle seg konge over hele det tidligere jødiske riket. Men ved hans død, bare tre år senere, ble hele landet en romersk provins, bortsett fra et lite område i nord som ble styrt av hans sønn Herodes Agrippa 2. 

Jødisk og kristen tradisjon gir et forskjellig bilde av Herodes Agrippa 1. I følge jødisk tradisjon var han en konge som levde i henhold til jødisk lov, halakha, og fremmet jødenes interesser. Han skal også ha styrket Jerusalems befestninger gjennom å bygge en ytterligere bymur, samt å pleie diplomatiske forbindelse med andre land i Midtøsten som var lagt under romerne. I kristen tradisjon knyttes han derimot til forfølgelsen av den fremvoksende kristne menigheten.

Herodes Agrippa døde i byen Caesaria i år 44, under en fest der han skal være blitt hyllet som guddommelig av folket. Bibelteksten (Apostlenes gjerninger 12,23) fremstiller hans død som Guds straff, mens Josefus fremstiller det som skjebnebestemt. 

  • Josephus: The Essential Writings. A Condensation of  Jewish Antiquities and The Jewish War. Oversatt og redigert av Pauls L. Maier. Kernel Publications, Grand Rapids, U.S.A. 1991.
  • Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids. 1999/2016.
  • Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig . Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.