Hedemarkens Amtstidende var en avis som kom ut første gang på Kongsvinger i 1846. Avisen tok opp i seg Solørposten i 1913. I 1959 ble avisen slått sammen med Hamar Stiftstidende under tittelen Stiftstidende.
Hedemarkens Amtstidende
Solørposten ble opptatt i Hedemarkens Amtstidende i 1913.
Hedemarkens Amtstidende ble et viktig medium for lokale kunstnere, og i 1868 publiserte forfatteren Jonas Lie diktet «Farvel til Glommendalen» i avisen.
Historie
Boktrykker Fredrik August Hess ga ut Hedemarkens Amtstidende på Kongsvinger i 1846. Utgiveren av Hedmarks første avis kunne like gjerne ha invitert alle abonnentene hjem til seg. Det var bare 20 av dem.
Redaktør Hans Henrik Schreiber Schulze ledet Hedemarkens Amtstidende de første fire årene, og utover 1850-tallet vokste den seg sterkere. Avisen kom ut én gang i uken. På 1860-tallet satt seinere statsminister Jacob Stang i redaktørstolen. I en tid da Kongsvinger opplevde en kulturell gullalder, ble avisen et viktig medium for lokale kunstnere, og forfatteren Jonas Lie publiserte diktet «Farvel til Glommendalen» da han forlot Kongsvinger i oktober 1868.
Kjøpstaden Kongsvinger var «rikmannsbyen» i Sør-Hedmark, omgitt av landkommuner der de liberale sto sterkere. Ikke overraskende var Hedemarkens Amtstidende konservativ, og den var enerådende fram til 1885 da Venstre-avisen Glommendalen utfordret Høyre-avisen i forbindelse med det kommende stortingsvalget.
Blir dagsavis
I 1893 overtok sønnen, Axel Hess, farens boktrykkeri og avis. Han fortsatte driften fram til 1903 da avisen ble omorganisert til et aksjeselskap under ledelse av «Interesserede Mænd i Solør, Vinger, Eidskogen og Odalsbygdene». I 1912 overtok Karl G. Ertzeid som redaktør. Han ble seinere varaordfører i Kongsvinger og satte sitt preg på avisen i mange år. Hedemarkens Amtstidende kjøpte samme år egen gård, og året etter kom en ny trykkepresse på plass. Avisen kom ut alle hverdager.
Utover 1920-tallet svekkes Høyre-avisen av framgangen til Bondepartiet og Arbeiderpartiet. Dette er en tid med økonomiske kriser på rekke og rad i Norge. I 1928 kjøpte redaktør Ertzeid avisen, men fem år seinere måtte han selge den, og J.W. Oftedal tok over redaktørstolen.
Da andre verdenskrig kom, var Hedemarkens Amtstidende allerede sterkt svekket, og den ble stengt av nazistene i 1941. Etter krigen kom den aldri skikkelig i gang igjen på Kongsvinger. I 1947 ble avisen Dagsnytt gitt ut på Hamar i regi av Hamar Stiftstidende. Året etter gikk Dagsnytt inn i en nyutgitt Hedemarkens Amtstidende, trykt på Hamar. Fra 1954 utvekslet Hedemarkens Amtstidende redaksjonelt stoff med Hamar Stiftstidende, men dette ble bare kunstig åndedrett. I 1959, 113 år etter at Hedmarks eldste avis kom ut for første gang, var det definitivt slutt, og de to avisene ble slått sammen.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 3200 |
| 1932 | 3000 |
Fakta
- Hedemarkens Amtstidende: første nr. 5.9.1846. Foreløpig siste nr. 1.12.1941.
- Dagsnytt 1.4.1947–9.10.1948, deretter fortsatte den som en ny Hedemarkens Amtstidende 20.11.1948–31.3.1959, deretter slått sammen med Hamar Stiftstidende under tittelen Stiftstidende.
- Solørposten: prøvenr. 26.3.1908, siste nr. trolig juni 1913, deretter opptatt i Hedemarkens Amtstidende.
Kommentarer (2)
skrev Thomas Kolåsæter
Er det feil år i innledningen her? Skal det være "1959" og ikke "1859" (at avisen ble slått sammen med Hamar Stiftstidende)?
svarte Ida Scott
Hei, takk for kommentar, det stemmer. Jeg har retta opp feilen. Mvh Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.