Hamar Stiftstidende

Hamar Stiftstidende var en norsk dagsavis som utkom på Hamar i perioden 1846 til 1971. I folkehøyskolebestyrer Olaus Arvesens redaktørtid 1866–72 var den en av grundtvigianismens grunnpilarer i Norge. Senere ble den en konservativ dagsavis. Avisen gikk konkurs og utkom med sitt siste nummer i desember 1971. Den fortsatte driften under navnet Nye Stiftstidende en kort tid frem til mai 1972.

Historie

Johan Gulbrandsen Hovi fikk bare oppleve fem numre av sin avis Hamars Budstikke før han døde i svært ung alder. I 1847 søkte den 22 år gamle bok- trykkersvennen om å få starte et boktrykkeri i Hamar-området og gi ut avis. I juli samme år kom avisen ut, redigert av kaptein Frisak fra Romedal. Trykkeriet lå på «Gaarden Jæsen i Vang paa Hedemarken». Etter Hovis død fortsatte enken Anne Hovi å gi ut avisen en gang i uken. Hun giftet seg etter hvert med Thorvald August Hansen, som fra 1853 står som utgiver av avisen.

I 1850 flyttet avisen til Hamar og begynte å komme ut to ganger i uken. Da Hamar ble bispesete i 1864, fulgte avisen etter og tok navnet Hamars Budstikke og Stiftstidende – eller «Stikka» på folkemunne. To år seinere skiftet den igjen navn, nå til Hamar Stiftstidende.

Den 3. juni 1872 måtte Olaus Arvesen slutte som redaktør etter uenigheter med eierne. Arvesen var liberal og møtte til dels sterk motstand for å vise sitt politiske syn i avisspaltene. Han startet konkurrenten Oplandenes Avis bare dager etter at han fratrådte. Hamar Stiftstidende ble redigert som et konservativt organ fra 13. juli 1872. I 1882 solgte Anne Hovi og Thorvald August Hansen avisen til «Hamar Stiftstidendes Aktieselskap». Etter gradvise økninger i antall utgivelser kom avisen ut seks ganger i uken fra 1889. I tillegg til å støtte Høyre, ga avisen i en periode også støtte til partiet Frisinnede Venstre. Dette kom til syne i avisspaltene, og avisen ble sett på som Høyres sterkeste organ i et ellers Venstre-dominert Hedmark. Med tid og stunder fikk avisen kallenavnet «Den gamle dame» av sine politiske motstandere.

Med unntak av perioden fra 1. juli 1943 til 14. mai 1945 kom Hamar Stiftstidende ut uavbrutt fram til 10. desember 1971, noe som gjør den til den lengstlevende avisen utgitt på Hamar. Da avisen ble slått konkurs i 1971, mente mange av journalistene som jobbet der at den hadde livets rett. De startet derfor opp driften på ny i 1972, men den gikk inn igjen etter kort tid. Selv om dette mislyktes, var gjenopplivingsforsøket den første ansatteide avisen i Norge.

Opplag

År Opplag
1920 10000
1932 9000
1955 9210
1966 9867
1969 6912

Fakta

  • Hamar Budstikke: første nr. 29.7.1847.
  • Skiftet navn til Hamar Budstikke og Stiftstidende, første nr. trolig i 1864, siste nr. 28.9.1866.
  • Skiftet så navn til Hamar Stiftstidende, første nr. 2.10.1866, siste nr. 30.6.1916.
  • Deretter slått sammen med Oplandenes Avis til Hamar Stiftstidende og Oplandenes Avis (1.7.1916–11.5.1929).
  • Skiftet navn til Hamar Stiftstidende (13.5.1929–30.6.1943 og 14.5.1945–31.3.1959).
  • Deretter slått sammen med Hedemarkens Amtstidende til Stiftstidende: første nr. 1.4.1959, siste nr. 10.12.1971.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg