Klimaforliket, først brukt som betegnelse på et politisk kompromiss av 17. januar 2008 om Norges miljø- og klimapolitikk. Med på kompromisset var de daværende regjeringspartiene Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Med klimaforliket har Stortinget vedtatt mål for klimapolitikken og tiltak for hvordan disse målene skal nås. En vesentlig side ved klimaforliket er at det skal sikre langsiktighet i klimapolitikken.

Resultatet i 2008 ble at partene mener det er realistisk å få til reduksjoner i de norske klimagassutslippene på mellom 15 og 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag 2/3 av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt.

I april 2012 la den daværende regjeringen fram St.mld. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, populært kalt klimameldingen. I juni 2012 vedtok Stortinget et nytt klimaforlik mellom de samme partiene som i 2008. Forliket innebar noen endringer og tillegg til klimameldingen, blant annet at klima- og teknologifondet skal fylles raskere, at det sikres mer penger til belønningsordningen for kollektivtransport, at  avgiftsfordeler for rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017) og at det blir forbud mot fyring med fossil fyringsolje i 2020.

Se også: Klimakur 2020

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.