Heinrich Barkhausen var en tysk fysiker. Han er særlig er kjent for å ha oppdaget barkhauseneffekten, som danner noe av grunnlaget for domeneteorien for magnetisering av stoffer.
Barkhausen var født og vokste opp i Bremen. Han studerte ved Universitetet i München og i Berlin før han oppnådde sin doktorgrad ved Universitetet i Göttingen i 1907. Doktoravhandlingen hadde tittelen: Problemet med å generere oscillasjoner.
Fra 1911 var Barkhausen professor i svakstrømteknikk i Dresden. Han gjorde her også grunnleggende arbeider knyttet til elektronrør og elektronikk. Han skrev flere bøker, blant andre en 4-binds lærebok om elektronrør som ble et standardverk i dette fagområdet.
I 1919 oppdaget han barkhauseneffekten (oppkalt etter ham). Effekten består i akustisk støy som oppstår når man har en spole med et jernstykke i midten og beveger en magnet i nærheten av jernstykket.
Sammen med K. Kurz oppfant han i 1920 Barkhausen-Kurz oscillatoren som er en elektronisk oscillator i form av et elektronrør.
I 1921 utledet han Barkhausen stabilitetskriteriet. Det er en betingelse for når en elektronisk krets vil oscillere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.