Sir Francis Drake. Stikk etter portrett i British Museum.

KF-arkiv. fri

Francis Drake, engelsk admiral, den største av tidens sjøfarere, ledet den annen av verdenshistoriens jordomseilinger.

Han gikk til sjøs som gutt og seilte 1565 på Guinea og Vestindia. I 1567 hadde han kommando over det lille fartøyet Judith på John Hawkins' mislykkede tokt mot spanjolene, og 1572–73 foretok han med to små skip og bare 73 mann sin første ferd til Vestindia, hvor han stormet Nombre de Dios, brente Porto Bello, erobret eller ødela mange spanske skip og vendte hjem med et veldig bytte. 1577 forlot han Plymouth med fem skip, hvorav det største var Pelican, senere omdøpt til Golden Hind, på 100 tonn. Han anløp Brasil og passerte Magellanstredet. To av skipene ble opphugd, ett brant og ett forsvant, men Drake fortsatte med Golden Hind, gjorde et rikt bytte i Valparaiso og Callao, nådde helt nord til Golden Gate på den nordamerikanske vestkyst og drog i juli 1579 videre over Stillehavet. Etter 68 døgns seilas nådde han Palauøyene, og etter å ha hvilt ut på Ternate og reparert skipet på Java, fortsatte han via Kapp Gode Håp til England.

Etter jordomseilingen ble han slått til ridder, og 1581 ble han borgermester i Plymouth og medlem av Parlamentet. 1585–86 seilte han på ny med 25 skip til Vestindia, hvor han plyndret Cartagena og herjet kystene av Haiti og Florida, og 1587 drog han ut med en sterk eskadre for å «svi spanskekongens skjegg», som han kalte det. I Cádiz erobret han 4 spanske skip og brente 33, og ved Azorene tok han et portugisisk fartøy med en verdifull last. Han fikk ikke den nødvendige hjelp av dronning Elizabeth til å stoppe den spanske armada, men under kampene mot den 1588 tilføyde han spanierne et totalt nederlag ved Gravelines. Året etter ledet han og John Norreys en stor ekspedisjon mot kysten av Spania og Portugal, men utrettet lite på grunn av sykdom, som rev bort en stor del av besetningene. August 1595 seilte Drake ut på sin siste ferd til Vestindia. Flåten ble imidlertid forfulgt av uhell fra første stund, og selv døde han utenfor Porto Bello.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.