Kongemosekulturen

Artikkelstart

Kongemosekulturen er en arkeologisk kultur fra 6000–5200 fvt. (eldre steinalder) i Danmark og Sør-Sverige. Kulturen er oppkalt etter et funnsted i Vest-Sjælland som ble utgravd i 1950-årene, og først da skilt ut som egen kulturgruppe.

Kongemose-boplassene er vesentlig kjent fra Sjælland og Skåne, der det er påvist både kyst- og innlandsboplasser. Det arkeologiske materialet utmerker seg særlig ved den gode flekketeknikken, som viser seg i en rekke redskapsformer. Menneskene har vært storviltjegere, og på innlandsboplassene er det funnet tusenvis av margspaltede knokler av kronhjort, rådyr, villsvin, urokse, bever med mer. Funn fra kystboplassene viser at folket der har spedd på med fiske og jaktet på sel. Kulturen er en forløper for den senere Ertebøllekulturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg