Ernst Haas

Haas var i ung alder delt i interesse mellom medisin og malerkunst, men forlot begge til fordel for fotografering og eksperimenterte i begynnelsen med abstrakte former, lys og skygger. Han kjøpte sitt første kamera i 1946, et Rolleiflex toøyet speilreflekskamera.

Haas ble tilknyttet billedmagasinet Heute fra 1947 og flyttet fokus fra abstrakte bilder til fotojournalistikk. Haas fikk jobbtilbud fra billedmagasinet Life men han takket nei for å beholde uavhengigheten sin. Hans første store arbeid omhandlet hjemsending av krigsfanger, hvilket i 1949 brakte ham en invitasjon fra Robert Capa til å bli med i Magnum Photos som det yngste medlem. Der fikk han god kontakt med Henri Cartier-Bresson og Werner Bishop. Deretter ble han verdensberømt med foto-essayet The Miracle of Greece.

I 1949 fikk han sitt første Leica-kamera og begynte å eksperimentere med Kodachrome fargefilm. I 1951 flyttet han til New York og USA. Han laget den banebrytende billedserien New York (1953) for billedbladet Life, hans første arbeid i farger. Senere fulgte billedserier om Paris (1955) og Venezia (1956). På denne tiden begynte hans eksperimenter med kamerabevegelser og «utflytende» farger. I 1962 fikk han en separatutstilling på Museum of Modern Art i New York og året etter utkom hans første bok, Elements, der han fotograferte med nærmest impresjonistiske effekter. Gjennom hele karrieren reiste Haas mye og fotograferte for mange innflytelsesrike publikasjoner, som Life, Vogue og Look.

Hans mest suksessrike bok var The Creation, et resultat av samarbeidet med filmregissøren John Houston og hans monumentale film The Bible.

Da Ernst Haas fotograferte i svart-hvitt i New Mexico-ørkenen for Magnum opplevde han en lengsel etter farger, en lengsel som skulle bli en livslang reise i utforskning og betydningen av farger innen fotografering. Selv om han var magnumfotograf i fotojournalistikkens storhetstid var han likevel ikke interessert i fargebilder som medium innen reportasjen, han ville formidle drømmer og stemninger og introduserte komposisjoner, farger og fargetoner som verden ikke tidligere hadde sett. Etter å ha konvertert helt til fargefotografering rettet han oppmerksomheten mot bevegelse, der han eksperimenterte med lukkertider, motiv- og kamerabevegelse for å formidle skjønnheten i bevegelsene.

Ernst Haas var av den generelle oppfatning at en fotograf skulle lære seg å arbeide med så lite utstyr som mulig. Jo mindre en fotograf trengte å tenke på utstyret, jo bedre tid fikk han eller hun til å konsentrere seg om motiv og komposisjon, mente Haas. Kameraet skulle være en forlengelse av øyet.

Ernst Haas var likevel åpen om det fotografiske utstyret han benyttet. Han fotograferte med Leica M3 og M4 og Leicaflex, brennviddene 21 mm, 28 mm, 50 mm, 90 mm, 180 mm og 400 mm, Kodachrome II film og helst uten stativ.

I 1958 kåret et internasjonalt panel med fremtredende kritikere, lærere, redaktører, kunstnere og profesjonelle fotografer de ti største fotografene i verden. Ernst Haas var den ene, de andre var Ansel Adams, Richard Avedon, Henri Cartier-Bresson, Alfred Eisenstaedt, Philippe Halsman, Yousuf Karsh, Gjon Mili, Irving Penn og W Eugene Smith.

Etter at Ernst Haas døde overtok Ernst Haas Studio samlingen hans av bilder, og bistår forskere og fører tilsyn med alle prosjekter som er relatert til hans arbeid. Arven etter Haas består av mer enn 250 000 fargedias, 100 000 svart-hvitt negativer og en omfattende samling korrespondanse. Ernst Haas Studio ligger i New York.

Haas har utgitt blant annet bøkene:

• Elements (1963)
• The Creation (1971)
• In America (1975)
• In Germany (1977)
• Himalayan Pilgrimage (1978)

• fotografi
• fotoreportasje