Faktaboks

Alfred Eisenstaedt
Uttale
ˈaisenʃtet
Født
6. desember 1898, Dirschau, Preussen, Tyskland (i dag Tczew, Polen)
Død
23. august 1995, Oak Bluffs, Massachusetts, USA
Alfred Eisenstaedt i selskap med Rose Styron, 1989.

Alfred Eisenstaedt var en tysk-amerikansk fotograf. Han emigrerte til USA i 1935. Som fotograf i billedbladet Life i årene 1936 til 1972 var Eisenstaedt en foregangsmann i oppbyggingen av fotojournalistikken. Gjennom sin tid i Life stod han alene over 2500 billedreportasjer; mer enn noen annen. Han utgav en rekke samlinger, blant annet Eisenstaedt Remembrances (1990).

Bakgrunn

Eisenstaedt ble født i Dirschau i Preussen i en jødisk familie. Han var fasinert av fotografering helt fra han var ung, og fikk sitt første kamera som elleveåring, et Kodak foldekamera. Han ble såret under første verdenskrig og begynte som frilansfotograf for Associated Press i Berlin i 1928 og ble ansatt som fotograf på fulltid i 1929. Undertrykkelsen av jøder i Nazi-Tyskland gjorde at familien emigrerte til USA i 1935 og bosatte seg i New York, hvor han senere ble statsborger.

Karriere

Eisenstaedt, Alfred (foto: New York 14. august 1945)

Alfred Eisenstaedt i New York 14. august 1945. Fotografi.

Av /NTB Scanpix ※.

I sine første år i Associated Press tok han flere bemerkelsesverdige bilder, blant annet fra møtet mellom Adolf Hitler og Benito Mussolini i 1933 og av Joseph Goebbels i Folkeforbundet. I New York ble han med andre emigranter fra Associated Press som grunnla bildebyrået PIX i 1935, blant annet Leon Daniel og Celia Kutschuk. Året etter kjøpte Time-grunnleggeren Henry Robinson Luce Life Magazine. Eisenstadt var allerede kjent for sine europeiske fotografier og fikk tilbud om å være med i det nye magasinet, som én av fire fast ansatte fotografer. To av de andre var Margaret Bourke-White og Robert Capa. Alfred Eisenstaedt forble i Life fram til 1972 og hadde i løpet av disse årene over 90 forsidebilder og laget mer enn 2500 reportasjer.

I løpet av sine første år som profesjonell fotograf ble han tilhenger av små, håndholdte 35 mm-kameraer, og spesielt Leica, mens de fleste nyhetsfotografene på den tiden brukte de mye større og tyngre 4x5" pressekameraer med blits. Leicaen gjorde arbeidsmetodikken raskere og mer fleksibel og han kunne bruke det naturlige lyset i stedet for å måtte være avhengig av en blits. Han kom nærmere på folk enn sine kolleger. Han erfarte at menneskene han fotograferte ikke tok ham som en seriøs fotograf, at kameraet ikke var en sperre mellom dem og ham.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg