Det var, som i de fleste av antikkens bystater, ingen offisiell anklager i Athen, selv om det forekom at folkeforsamlingen eller Areopagosrådet utpekte en mann til å reise en anklage. Det var opp til enhver borger å reise anklage, på egne eller samfunnets vegne. En av Solons reformer besto av at man også kunne reise sak på en annen borgers vegne, for å motvirke at skadelidte ble truet til taushet av mektige overgripere. Den anklagede måtte forsvare seg personlig, selv om han kunne overlate taletiden sin til venner, slektninger og vitner. Kvinner måtte imidlertid la seg representere av sitt mannlige overhode (kyrios); ektemann, far eller bror.
Det var ulovlig å betale noen for å opptre som sin advokat, men man kunne kjøpe en tale fra en taleskriver og lese den opp. Mange av disse talene er blitt bevarte, og er en rik kilde til informasjon om både dagligliv og statsapparatet i Athen. Begge parter hadde lik taletid, målt ved hjelp av vannur, og hele saken skulle være over i løpet av én dag.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.