loddtrekning i den greske antikken

Dette er en rest av en loddtrekningsmaskin (kleroterion) som ble brukt til å velge ut juryer i folkedomstolen i Athen.
Av .
Dette er en rekonstruksjon av loddtrekningsmaskinen over, funnet ved folkedomstolen. 10 rader, en for hver fyle med spalter for identitetstegn. Man helte på svarte og hvite kuler for å avgjøre hvem som skulle sitte i hvilken jury. Muligen brukte man tilsvarende maskiner for å trekke ut embetsmenn.

Artikkelstart

Loddtrekning til maktposisjoner var alminnelig i den antikke verden og er spesielt assosiert med de greske bystatene.

Loddtrekning ble brukt for å fylle embeter, råd og domstoler både i oligarkiske og demokratiske systemer, men i oligarkier hadde man høye formuekrav, gjerne kombinert med et forvalg av en gruppe kandidater som det deretter ble trukket lodd mellom.

Loddtrekning av borgere uten formuekrav, eller med kun lave formuekrav var sett på som typisk demokratisk, mens valg ble sett på som et aristokratisk, eller oligarkisk virkemiddel.

I det demokratiske Athen var således folkerådet (500 borgere per år), folkedomstolen (6000 borgere per år) og de fleste embeter (cirka 600 borgere per år) fylt med loddtrekning fra borgere over 30 år. Unntakene var de ti generalene (strategene), offiserene under dem, og visse finansembetsmenn, som alle ble valgt og stort sett tilhørte eliten. De ni arkontene, som tidligere var de øverste embetsmennene, ble nå utpekt i en kombinasjon av valg og loddtrekning. Formuekravene til disse embetene ble imidlertid senket, og den politiske makten overført til andre institusjoner. De fikk likevel sete i Areopagosrådet på livstid.

Loddtrukne embeter var alltid kollegiale, det vil si at det alltid var flere som var trukket ut til å utføre samme oppgave og med samme myndighet. I Athen var det vanlig med ti-mannskollgier, med en representat fra hver av fylene. Til å utøve det konkrete arbeidet var der også statsslaver, som hadde den nødvendige spesialskunnskap. Kompetanseområdet for de enkelte embetskollegier var også begrensede, slik at det skulle være mulig for en helt vanlig borger å utøve den myndigheten som lå til embetet.

Kandidatene til embetene ble prøvet for folkedomstolen før de tiltrådde og måtte avlegge regnskap etterpå. Selv om slike store loddtrukne embetskollegier kan synes mindre effektive enn valgte spesialister, virker det som om det athenske demokratiet hadde relativt lite korrupsjon og stor transparens i offentlige saker, sammenlignet med oligarkiske systemer. I tillegg oppnådde athenerne gjennom å stykke opp makten på denne måten at de fleste borgerne deltok aktivt i statens styre og hadde en hvis forståelse av hvordan samfunnet hang sammen. Denne brede skoleringen av borgerne var viktig for demokratiets overlevelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg