Cubas befolkning

Folketallet i Cuba ble i 2021 beregnet til 11 millioner og årlig tilvekst til minus 0,2 prosent. Takket være familieplanlegging og omfattende helsekampanjer har fødselsratene og dødsratene sunket kraftig siden 1959, og de hører i dag til de laveste i Latin-Amerika. I 2021 var de henholdsvis 10,3 og 9,2 promille. Også spedbarnsdødeligheten (4,2 per 1000 levendefødte i 2021) viser lave verdier. Ventet gjennomsnittlig levealder er 81,9 år for kvinner og 77 for menn.

Den kubanske befolkningen har en blandet etnisk og kulturell bakgrunn der spansk og afrikansk dominerer, men det finnes også franske, kinesiske og nordamerikanske innslag. 64,1 prosent av kubanerne anser seg som hvite, kjent som «criollos», 9,3 prosent er svarte og 26,6 prosent er «mulatos». Kineserne utgjør cirka 1 prosent. De fleste svarte er etterkommere etter slaver som i kolonitiden ble hentet fra land som Nigeria, Senegal og Gambia for å arbeide på sukkerplantasjene. Cuba var det siste stedet i Karibia der slaveriet ble avskaffet – det skjedde ikke før i 1886. Levninger av den etnisk pregede sosiale lagdelingen finnes fortsatt. Den store majoriteten av lederstillinger uansett sektor er besatt av hvite, mens svarte i særlig grad fremhever seg innen sport og musikk. Flertallet av de svarte bor langs kysten og i de sørøstligste provinsene.

Etter revolusjonen i 1959 ble det satset stort på sosial velferd for hele befolkningen, med blant annet gratis helsetjenester for befolkningen og en av de høyeste legedekningsratene og sykehusdekningsratene på den vestlige halvkule. Imidlertid er det klart at de seneste årenes alvorlige økonomiske problemer, med omfattende varemangel og rasjonering, innebærer en forverring i folks levekår og setter mye av det som er blitt vunnet på det sosiale området i fare.

Mange kubanere utvandret eller flyktet til USA etter Fidel Castros maktovertakelse, særlig til Miami-området i Florida.