Canadas litteratur faller i to hovedgrupper, en franskspråklig og en engelskspråklig. Landets forhistorie som flere atskilte kolonier er lengre enn dets historie som en samlet nasjon etter den formelle dannelsen av forbundsstaten Dominion of Canada i 1867, men i det meste av kolonitiden er det mer tale om litteratur om Canada enn om en kanadisk litteratur, med reiseskildringer, dikt og memoarer av besøkende europeere, særlig fra Frankrike og England. En egentlig kanadisk litteratur begynner først å ta form fra begynnelsen av 1800-tallet, da det ble skrevet og utgitt bøker som ikke bare ble lagt merke til utenfor landets grenser, men som stadig blir lest.

Juristen Thomas Chandler Haliburton fra Nova Scotia skrev populære satiriske skisser med gjennomgangsfiguren Sam Slick. Disse kom i flere samlinger, først i The Clockmaker (1836). Catherine Parr Traill gjorde Canada kjent over store deler av Europa med bl.a. The Backwoods of Canada; Being Letters from the Wife of an Emigrant Officer (1836, overs. til tysk og fransk), og søsteren Susanna Moodie vant anerkjennelse med Roughing it in the Bush; or, Forest Life in Canada (1852) og andre bøker. Blant kolonitidens mange romanforfattere er det særlig John Richardson som skiller seg ut med hovedverket Wacousta; or The Prophecy. A Tale of the Canadas (1832), mens dikt og drama er best representert ved Charles Heavysege, som bl.a. skrev det bibelske versdrama Saul (1857).

Poesien var den sjangeren som tidligst nådde et høyt litterært kvalitetsnivå og som dermed har hatt en ubrutt og rik tradisjon siden slutten av 1800-tallet. I fremste rekke står de jevngamle lyrikerne Charles G. D. Roberts, Bliss Carman, Archibald Lampman, Wilfred Campbell og Duncan Campbell Scott. Deres lyrikk var inspirert av Canadas storslåtte natur. Carman, som bosatte seg i USA, vant stor popularitet med sine Songs from Vagabondia (1894 og senere samlinger), mens Scott ble best kjent for sine dikt med emner fra indianernes liv. En av Canadas fineste lyrikere ved begynnelsen av 1900-tallet, Stephan G. Stephanson, var farmer i Alberta, men skrev alle sine dikt på islandsk og utgav dem i Island. Mange av romanforfatterne var opptatt av politiske og historiske emner, og det var gjerne den franske kolonitiden som fanget interessen, som i den konservative William Kirbys mest kjente roman, The Golden Dog (1877), om det indre forfall i koloniens siste år. Den uten sammenligning mest populære av kanadiske romanforfattere fra århundreskiftet er Ralph Connor. Hans tidlige romaner om nybyggerliv i vest, som Black Rock (1898) og The Sky Pilot (1899), tar opp sosiale problemer ut fra et kristent grunnsyn. Robert Service skrev også om vesten i dikt og romaner.

De to best kjente romanforfatterne fra første halvdel av 1900-tallet er kvinner, Mazo de la Roche med sine mange populære romaner om Whiteoaks-familien på Jalna, og den norskfødte Martha Ostenso. Større dybde er det likevel i den islandskættede Laura Goodman Salversons romaner om islandske og norske innvandrere, og Morley Callaghans romaner om bysamfunnets tapere. Stephen Leacock er mest kjent som humorist, men skrev også sosiologiske og historiske bøker. I 1940-årene står Hugh MacLennan frem som den betydeligste romanforfatteren. I sine bøker er han mest opptatt av den kanadiske identitet og av kløften mellom de fransktalende og engelsktalende kanadiske kulturer. Lyrikken fortsatte å blomstre i første halvdel av århundret med Edwin J. Pratt, A. J. M. Smith, A. M. Klein og James Reaney.

Kanadisk historie har fra nasjonens begynnelse vært opptatt av spørsmål knyttet til identitet: Finnes det en egen kanadisk identitet som er vesentlig forskjellig fra britisk og amerikansk? I litteraturen er dette blitt reflektert i spørsmålet: Finnes det en egen kanadisk litteratur? Hvis et av svarene tidligere ble gitt gjennom å behandle temaer knyttet til for eksempel natur og landsbygd, og til spesifikke regioner, så har den kanadiske flerkulturaliteten i andre halvdel av 1900-tallet tatt over som katalysator for temaet identitet. Dette har sammenheng med at Canada i denne perioden har utviklet seg fra å være et provinsielt britisk samveldeland til å bli et samfunn preget av masseinnvandring, særlig fra Europa og Asia, og åpent for impulser fra et mangfold av kulturer.To som i særlig grad har bidratt til å gi kanadisk litteratur et internasjonalt navn, er romanforfatteren Margaret Laurence og lyrikeren, kritikeren og romanforfatteren Margaret Atwood, men betydelige arbeider er også skrevet av novelleforfattere som Mavis Gallant og Alice Munro, romanforfattere som Robertson Davies, Mordecai Richler, Robert Kroetsch, Timothy Findlay, Michael Ondaatje og Aritha van Herk, og av lyrikere som Alfred Purdy og Leonard Cohen. Sistnevnte er også kjent som romanforfatter, og har et stort navn internasjonalt som visedikter og -sanger. Av særlig interesse for nordiske lesere er den islandskfødte Kristjana Gunnars, som i sine Settlement Poems (1980) henter emne fra den islandske utvandringen til Manitoba i 1870-årene.

Samtidig med økt åpenhet for de impulser masseinnvandring har bragt med seg, har bevisstheten rundt den indianske innflytelse og tradisjon vært økende, og flere av de mest anerkjente samtidsforfatterne er fra indanske nasjoner. Blant dem kan nevnes Jeannette Armstrong (okanaga), Thomson Highway (cree), Eden Robinson (haisla), Thomas King (cherokee). Dette, sammen med f.eks. asiatisk-kanadiske og afrikansk-kanadiske forfatteres litterære inntog (blant dem Austin Clarke, Claire Harris, George Elliott Clarke, Anthony Phelps, Roy Kiyooka, Evelyn Lau, Winnifred Eaton og Joy Kogawa), har i de senere år ført til at mange betrakter kanadisk litteratur som hjemmehørende i den post-koloniale litteraturtradisjonen. I denne sammenheng kan man si at de gamle spørsmålene om den kanadiske litteraturs identitet og det flerkulturelle aspektet ved det kanadiske samfunn har funnet sammen og utforskes på nye og interessante måter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.