Brynjulv Bleken var norskfilolog og riksmålsforkjemper. Han disputerte om norsk språkstrid.
Brynjulv Bleken
Faktaboks
Brynjulv Bleken
Brynjulv Ribsskog Bleken
- Født
- 19. september 1924, Trondheim
- Død
- 25. mars 1990, Oslo
- Familie
-
Foreldre: Brynhild Ribsskog (1900–1991) og byarkitekt Haakon Bleken (1896–1976).
Gift med Unni Sophie Herlofsen, rektor ved barnevernsakademiet.
Bror av kunstmaler Håkon Bleken.
Bakgrunn
Bleken tok examen artium i 1944 og ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1955, med hovedoppgave i norsk om Knud Knudsens grammatiske arbeider (trykt 1956), en moden og klartenkt studie av et originalt emne.
Fra 1956 til 1965 var han lektor i norsk (såkalt sendelektor) ved Københavns universitet. Fra 1965 til 1971 var han universitetsstipendiat i norsk ved Universitetet i Oslo. Fra 1971 var han universitetslektor, fra 1973 førstelektor og fra 1977 frem til han døde førsteamanuensis ved Nordisk institutt ved Universitetet i Oslo. Bleken var fra 1971 til sin død medlem av Det norske Akademi for Språk og Litteratur og i perioden 1984-90 medlem av Norsk Språkråd, oppnevnt av dette akademiet.
Riksmål
I mai 1967 tok Bleken doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling Om norsk sprogstrid (trykt 1966). Bleken utga senere en del mindre, riksmålsorienterte skrifter, blant annet Norskfilologene og sprogspørsmålet (1970), med kritikk av det radikale bokmåls- og samnorskmiljøet ved norskseksjonen ved Nordisk institutt, Om setningsskjemaet (1971), Norsk skriftsprog idag og imorgen – om oppdelingen av det i typer (1972), Riksmål og moderat bokmål – en sammenlignende oversikt (1973, ny utgave 1980), Språkrådet og riksmålet (1981), Språkrådet normerer (1983). Bleken var ansvarlig for bokstaven D i den store danske (opprinnelig dansk-norske) Holberg-ordbog. Bleken spilte en sentral fagrolle i arbeidet med ajourføringen av Norsk Riksmålsordbok (1937-1995), som senere er videreført gjennom Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Motstand mot rettskrivningsendringer
Bleken ble tidlig opptatt av det særegne ved den norske skriftspråksituasjon. En hovedtese i Blekens doktoravhandling er at avviket mellom talemålet og skriftspråket i Norge på 1800-tallet ikke skilte seg fra normalsituasjonen i andre land; det var derfor ingen særlige forhold i Norge som i seg selv tilsa eller nødvendiggjorde de mange og omfattende, politisk styrte rettskrivningsreformer vekk fra skrifttradisjonen som etter hvert ble gjennomført, særlig på 1900-tallet (1907, 1917, 1938, 1959).
Bleken hevdet at det først var gjennom disse politisk styrte normeringsvedtakene på 1900-tallet at det i et tilbakeskuende perspektiv kan oppstå dekning for å si at skriftspråket i Norge på 1800-tallet var dansk. Bleken tok avstand fra det omfattende og ikke-tradisjonsbaserte «språkstrev» som ble gjennomført også med tilslutning fra mange riksmåls-/bokmålsfolk, blant annet Knud Knudsen, Moltke Moe og D.A. Seip. Bleken tok isteden opp igjen tråden fra Peter Andreas Munch og Johan Storm, som Bleken nevner, og fra Marcus Jacob Monrad (se bl.a. Monrads anmeldelse i Morgenbladet 1862 av Knud Knudsens bok Er Norsk det samme som Dansk?), som Bleken ikke nevner.
Disputasinnleggene fra førsteopponenten (Olav Næs) og annenopponenten (Anfinn Stigen) samt Blekens svar på disse innleggene ble trykt i 1969 – Doktordisputas om sprogstriden. Førsteopponent Næs ga i stor utstrekning tilslutning til Blekens ovennevnte hovedtese, og forsterket til dels denne, bl.a. ved å uttale at han savnet en antydning fra Bleken om at språkreformforholdene i Norge, «slik de er, synes å være uten parallell noe annet sted i verden». Blekens prinsipielle tilnærming gjorde at han blant fagfeller – og til dels også innad i riksmålsbevegelsen – ofte ble stående alene.
Normeringssyn
Selv gikk Bleken inn for en tradisjonsbasert språknormering, som skulle være basert på tillit og tilslutning fra brukerne av den aktuelle språkformen.
Han mente at normeringsorganet ikke burde være politisk styrt; Bleken så i denne forbindelse riksmålsorganisasjonen Det norske Akademi for Språk og Litteratur som «en sikrere garanti enn noe annet tenkelig [alternativ] for at vi har for oss et sprogrøktsorgan av ikkestrev-typen og med autoritet i en tilstrekkelig representativ gruppe».
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.