Av den sparsomme eldre litteraturen på quechua-språket som er bevart, kan dramaet  Inkaen Atahualpas død nevnes, som trolig stammer fra 1500-tallet. Urinnvåneren  Juan Wallparimachi (1793–1814) skrev fin kjærlighetslyrikk, som ennå lever på folkemunne. Nataniel Aguirre, kjent for sin historiske roman  Juan de la Rosa (1885), må nærmest regnes som romantiker.

Lyrikeren Ricardo Jaimes Freyre sluttet seg til modernista-bevegelsen og gjorde Bolivias  litteratur kjent utenfor landets grenser. Romanen fikk sin første storhetstid i perioden 1900–1920. Den fremste representanten for denne generasjonen er Armando Chirveches. Han er påvirket av Jean-Louis Guez de Balzac  og Gustave Flaubert, og er særlig kjent for sin politiske roman La candidatura de Rojas (1908), og for romanen Casa Solariega (1916).

Blant de første som behandlet urfolkets forhold i Bolivia litterært, var Alcides Arguedas i romanen Raza de bronce (1919). Adolfo Costa du Rels gav mange av sine verker først ut på fransk, blant annet novellesamlingen  El embrujo del oro (1948, fransk utgave La hantise de l'or, 1930). En av disse novellene, La Miskki Simi, ligger til grunn for romanen om den viljesterke mestiskvinnen  La Chaskañawi (1947) av Carlos Medinaceli. Urfolk opptar også Jesús Lara, kjent spesielt for sine oversettelser av sagn  og folkediktning  på quechua.

Chaco-krigen mot Paraguay  i perioden 1932–1935 medførte en litterær blomstringstid der det nasjonale stod sentralt, og gav emne til en rekke romaner som Aluvión de fuego (1935) av Oscar Cerruto, noveller som Sangre de mestizos (1936) av Augusto Céspedes og dikt  som Poemas de sangre y lejanía (1934) av Raúl Otero Reiche.

Etter andre verdenskrig  er den sosiale romanen blitt dyrket blant annet av Raúl Botelho Gosálvez i Altiplano (1945) om forholdene for urfolket ved Titicacasjøen. Fernando Ramírez Velarde behandlet gruvearbeiderne som tilhørte urfolket sin tragiske skjebne i Socavones de angustia (1947).

Flere av de yngre romanforfatterne har tatt opp gerilja-motivet, for eksempel Renato Prada Oropeza (1937– 2001) i Los fundadores del alba (1969). Innen lyrikken bør nevnes de kvinnelige forfatterne Yolanda Bedregal (1916–1999) og Alcira Cardona Torrico samt Pedro Shimose (1940– ).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.