Av den sparsomme eldre litteratur på quechua-språket som er bevart, kan nevnes dramaet Inkaen Atahualpas død, som trolig stammer fra 1500-tallet. Indianeren Juan Wallparimachi (1793–1814) skrev fin kjærlighetslyrikk, som ennå lever på folkemunne. Nataniel Aguirre, kjent for sin historiske roman Juan de la Rosa (1885), må nærmest regnes som romantiker.

Lyrikeren Ricardo Jaimes Freyre sluttet seg til «modernista»-bevegelsen og gjorde Bolivias litteratur kjent utenfor landets grenser. Romanen fikk sin første storhetstid i perioden 1900–20. Den fremste representant for denne generasjonen er Armando Chirveches. Han er påvirket av Balzac og Flaubert, og er særlig kjent for sin politiske roman La candidatura de Rojas (1908), og for romanen Casa Solariega (1916).

Blant de første som behandlet indianernes forhold i Bolivia litterært, var Alcides Arguedas i romanen Raza de bronce (1919). Adolfo Costa du Rels gav mange av sine verker først ut på fransk, f.eks. novellesamlingen El embrujo del oro (1948, fransk utg. La hantise de l'or, 1930). En av disse novellene, La Miskki Simi, ligger til grunn for romanen om den viljesterke mestiskvinnen La Chaskañawi (1947) av Carlos Medinaceli. Indianer-spørsmålet opptar også Jesús Lara, kjent spesielt for sine oversettelser av sagn og folkediktning på quechua.

Chaco-krigen mot Paraguay 1932–35 medførte en litterær blomstringstid der det nasjonale stod sentralt, og gav emne til en rekke romaner som Aluvión de fuego (1935) av Oscar Cerruto, noveller som Sangre de mestizos (1936) av Augusto Céspedes og dikt som Poemas de sangre y lejanía (1934) av Raúl Otero Reiche.

Etter den annen verdenskrig er den sosiale roman blitt dyrket bl.a. av Raúl Botelho Gosálvez i Altiplano (1945) om forholdene for indianerne ved Titicacasjøen. Fernando Ramírez Velarde behandlet de indianske gruvearbeidernes tragiske skjebne i Socavones de angustia (1947). Flere av de yngre romanforfatterne har tatt opp gerilja-motivet, f.eks. Renato Prada Oropeza (1937–) i Los fundadores del alba (1969). Innen lyrikken bør nevnes de kvinnelige forfatterne Yolanda Bedregal (1916–99) og Alcira Cardona Torrico samt Pedro Shimose (1940–).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.