Belial er et hebraisk ord som betyr ondskap, verdiløshet eller ubrukelighet. Det forekommer en rekke ganger i Det gamle testamentet og Tanakh, ofte om mennesker. Uttrykket «sønner av Belial» forstås som «sønner av en verdiløs», eller «onde sønner». I Dødehavstekstene og i pseudepigrafiske og rabbinske tekster brukes Belial/Beliar hyppig som et egennavn for Satan.

Faktaboks

Etymologi
av hebraisk ‘ondskap, verdiløshet, ubrukelighet’

I kristendommen

Beliar forekommer én gang i Det nye testamentet som betegnelse på Satan, i andre Korinterbrev, kapittel 6, vers 15. I senere kristen tradisjon brukes ordet enkelte ganger om Antikrist.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg