Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke er en arbeidskirke med rektangelplan som naustform i naturbetong. Kirken ligger svært vakkert på haugen med den bølgende bakken nedenfor. Alteret er vendt mot nord, og hovedinngangen er i sør. Derved vender forsiden ut mot solen, byen og fjorden. Det er en kirkebakke av de sjeldne.

Menighetssalen og kontorene har egen inngang fra terrassen i forlengelsen av kirkebakken. Med sitt flate tak knytter dette volumet seg rolig og vakkert til naustformen og blir et tilstøtende areal med visuell kontakt til alteret mer enn en utvidelse av kirkerommet.

Dessverre er nausttaket blitt kledd inn på grunn av lekkasje, slik at ikke hele naturbetongoverflaten med glassåpningene er synlig. Derved er noe av kraften gått tapt. Materialiteten i den opprinnelig takflaten gjorde at man oppfattet den konstruktive spensten i naustformen, den stabile, likebente trekanten. Taket er alminneliggjort, som om det var industrielt fremstilt taktekke på et hvilket som helst underliggende materiale. Den mest dramatiske måten det er ødelagt på, er i overgangen mellom takflaten og bakken. Nå er det et skille som både arkitektonisk og bygningsfysisk er vanskelig. I sin originale utførelse er betongen i et helt stykke som reiser seg fra bakken, uten noen overgang.

Man kommer inn gjennom et lite, naustformet våpenhus, går deretter inn under det lave orgelgalleriet og inn i et intimt kirkerom. Koret er ikke skilt fra kirkeskipet, men er en del av det.

Arkitektkonkurransen om kirken ble utlyst i 1938 etter at boktrykker Carl Grøndahl testamenterte Bakkehaugen gård til Vestre Aker menighet, til lokalkirkelig formål. Men konkurransen ble avgjort først i 1940 med Ove Bang (1895–1942) som vinner. Vinnerutkastet var kirke og tilbygg i gråstein. På grunn av okkupasjonen gikk arbeidet med kirken tregt. Ove Bang døde i 1942, men rakk å rendyrke konkurranseprosjektet til en flottere, enskipet kirke nærmere naustformen. Etter krigen ble det konstatert at vinnerutkastet ville bli for dyrt å bygge. Erling Viksjø, som var en av Bangs assistenter, fikk i oppdrag å omarbeide og forenkle planene for kirken. I august 1958 ble byggearbeidene endelig igangsatt, og like oppunder jul i 1959 ble kirken vigslet.

Erling Viksjø fikk oppført en rekke vakre og holdbare hus og bygninger i sin patenterte naturbetong. Naturbetongen står vakkert i alle deler av Bakkehaugen kirke den dag i dag. Døpefonten, prekestolen og innerveggene er i samme materiale som resten av kirken. Bakkehaugen kirke er et «Gesamtkunstwerk» («totalkunstverk») av sjeldent merke, som hadde fortjent å fremstå slik bestandig. Kai Fjells 12–14 meter høye figurer, som forestiller de fire evangelistene og Maria med barnet i krybben, vil heldigvis bestå. Men mye har gått tapt grunnet tekkingen av taket. Lysgjennomskinneligheten i krybben og glorien er borte.

• kirke