Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke i Oslo er den første naustformede kirken.

Bakkehaugen kirke
Av /Arfo forlag.

Bakkehaugen kirke er en naustformet arbeidskirke i naturbetongTåsen i Oslo. Den er tegnet av arkitekt Erling Viksjø, og ble oppført i 1959. Kirken har 320 sitteplasser.

Kirken regnes som et hovedverk i norsk moderne kunst og arkitektur. Her møter arkitekt og kunstnere hverandre og lager integrert kunst av ypperste klasse. Kai Fjell har stått for glassmaleri og relieff, mens Carl Nesjar sto for relieff og sandblåsing av all kunst på flatene av naturbetong, som er hovedmaterialet i kirken. Arkitekt Viksjø var flink til å finne kunstnere og samarbeide med dem. På regjeringskvartalets høyblokk, som han holdt på med samtidig, var Fjell og Nesjar også i staben av involverte kunstnere. Viksjø mottok i 1961 «Betongtavlen» for Bakkehaugen kirke. Det var første gang denne æresbevisningen ble utdelt.

Kirken har vernestatus som «listeført (etter 1850)».

Kirkebygget

Bakkehaugen kirke

Veggene er i hele sin høyde og bredde utsmykket med integrert kunst av Kai Fjell, utført av Carl Nesjar i en sandblåsingsteknikk. Naturbetong var arkitektenes oppfinnelse og var forutsetning for samvirke mellom kunst og arkitektur i denne kirken.

Bakkehaugen kirke
Av /Arfo forlag.

Bakkehaugen kirke er en arbeidskirke med rektangelplan som naustform i naturbetong. Kirken ligger svært vakkert på haugen med den bølgende bakken nedenfor. Alteret er vendt mot nord, og hovedinngangen er i sør. Derved vender forsiden ut mot solen, byen og fjorden. Det er en kirkebakke av de sjeldne.

Menighetssalen og kontorene har egen inngang fra terrassen i forlengelsen av kirkebakken. Med sitt flate tak knytter dette volumet seg rolig og vakkert til naustformen og blir et tilstøtende areal med visuell kontakt til alteret mer enn en utvidelse av kirkerommet.

Dessverre er nausttaket blitt kledd inn på grunn av lekkasje, slik at ikke hele naturbetongoverflaten med glassåpningene er synlig. Derved er noe av kraften gått tapt. Materialiteten i den opprinnelig takflaten gjorde at man oppfattet den konstruktive spensten i naustformen, den stabile, likebente trekanten. Taket er alminneliggjort, som om det var industrielt fremstilt taktekke på et hvilket som helst underliggende materiale. Den mest dramatiske måten det er ødelagt på, er i overgangen mellom takflaten og bakken. Nå er det et skille som både arkitektonisk og bygningsfysisk er vanskelig. I sin originale utførelse er betongen i et helt stykke som reiser seg fra bakken, uten noen overgang.

Interiør

Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke
Av /Arfo forlag.
Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke, dekor, sidevegg. Sandblåst naturbetong og glassmaleri.

Bakkehaugen kirke
Av /Arfo forlag.

Man kommer inn gjennom et lite, naustformet våpenhus, går deretter inn under det lave orgelgalleriet og inn i et intimt kirkerom. Koret er ikke skilt fra kirkeskipet, men er en del av det.

Alter og altertavle

Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke, alter og kors.

Bakkehaugen kirke
Av /Arfo forlag.

Alteret er satt inn i en teltlignende form, som sammen med det innstøpte korset utgjør både altervegg og altertavle. Altertavlen, det nakne korset som fester seg til alterveggen, har vært gjenstand for undring. Det er noe med hvordan dette kolossalkorset fester seg til veggen, som skurrer. Korset er som form betraktet et møte mellom vertikalen og horisontalen som representerer himmel og jord, Gud og menneske, mann og kvinne. Kjell Lund har et viktig poeng når han i en omtale av kirken sier at korset, som opprinnelig er et tegn for fruktbarhet, i sitt vesen må være frittstående, med andre ord, ha luft rundt seg.

Korset er kristendommens symbol. I denne kirken er korset det styrende elementet, ikke i grunnplanen, som i korskirkene, men i volumoppbyggingen, da korset kan innskrives i trekanten som beskriver kirkens gavl og snitt. Korset beskriver samtidig de to retningene som kirken er bygget opp omkring. Horisontalen, det jordiske, her uttrykt som vandringen mot alteret og menighetshusets horisontale uttrykk og formspråk, kontrasterer naustformens vertikale spiss. Alt kommer til uttrykk i gavlens ornamentikk.

Veggdekor

Bakkehaugen kirke

Døpefonten, prekestolen og innerveggene er i samme materiale som resten av kirken, alt utført av Kai Fjell og Carl Nesjar.

Bakkehaugen kirke
Av /Arfo forlag.

Den ornamenterte ytterveggen er i naturbetong, som innerveggene og takflaten. Denne formen for betongoverflate oppnås ved å sandblåse den ennå myke sementvellingen som betongen blant annet består av, på en slik måte at det frilegger betongens tilslag (lys og mørk elvegrus) ytterst i forskalingen. Materialets stofflighet tilfører rommet både akustisk og mentalt en stille ro, som i mange av Erling Viksjøs øvrige arkitekturverk. Men her er mer enn materialet i virksomhet.

Symbolikk og grunnformer, ornamentikk og tektonikk, lys og mørke samles i en høyere enhet, og arkitekturen feires. Man setter seg ned på benker med sete og rygg i lys hud, kaster enda et blikk på de vakre veggene og undrer seg på hva som finnes under de slitte teppene. Hviler de massive elementene alterbord, prekestol og døpefont virkelig på et teppe? Skulle det heller vært et tungt materiale? Dette tyder på budsjettsprekk, for huden på de elegante benkene ble bekostet av arkitekten selv.

Arkitekturen

Arkitektkonkurransen om kirken ble utlyst i 1938 etter at boktrykker Carl Grøndahl testamenterte Bakkehaugen gård til Vestre Aker menighet, til lokalkirkelig formål. Men konkurransen ble avgjort først i 1940 med Ove Bang (1895–1942) som vinner. Vinnerutkastet var kirke og tilbygg i gråstein. På grunn av okkupasjonen gikk arbeidet med kirken tregt. Ove Bang døde i 1942, men rakk å rendyrke konkurranseprosjektet til en flottere, enskipet kirke nærmere naustformen. Etter krigen ble det konstatert at vinnerutkastet ville bli for dyrt å bygge. Erling Viksjø, som var en av Bangs assistenter, fikk i oppdrag å omarbeide og forenkle planene for kirken. I august 1958 ble byggearbeidene endelig igangsatt, og like oppunder jul i 1959 ble kirken vigslet.

Bakkehaugen kirke

Fra Ove Bangs vinnerutkast til Bakkehaugen kirke.

Bakkehaugen kirke
Av /via Arfo forlag.

Bevaring

Erling Viksjø fikk oppført en rekke vakre og holdbare hus og bygninger i sin patenterte naturbetong. Naturbetongen står vakkert i alle deler av Bakkehaugen kirke den dag i dag. Døpefonten, prekestolen og innerveggene er i samme materiale som resten av kirken. Bakkehaugen kirke er et «Gesamtkunstwerk» («totalkunstverk») av sjeldent merke, som hadde fortjent å fremstå slik bestandig. Kai Fjells 12–14 meter høye figurer, som forestiller de fire evangelistene og Maria med barnet i krybben, vil heldigvis bestå. Men mye har gått tapt grunnet tekkingen av taket. Lysgjennomskinneligheten i krybben og glorien er borte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg