Axel Salto er en av Danmarks viktigste keramiske formgivere. Hans organiske arbeider fikk stor innflytelse på store deler av det skandinaviske keramikkmiljøet på midten av 1900-tallet. Salto var også ekspresjonistisk banebryter i sitt hjemland.

 Axel Salto (1889-1961) vokste opp i en slekt der mennene valgte en militær karriere. Han ble derimot oppmuntret til en musikalsk og kunstnerisk utdannelse. I perioden fra 1909 til 1914 studerte Salto til billedkunstner på Kunstakademiet i København. Under en reise til Paris (1916) traff han Pablo Picasso og Henri Matisse. Det førte at han snart ble opptatt av radikale ideer og initierte utgivelsen av det progressive tidsskriftet Klingen (1917–1920). Belysningsdesigner Poul Henningsen kom etter hvert også til å bli en av tidsskriftets medarbeidere.

 I 1923 ble Salto kontaktet av porselens- og steintøysprodusenten Bing & Grøndahl. For firmaet formga han en rekke nye arbeider til Verdensutstillingen i Paris (1925) som resulterte i en sølvmedalje. Senere ble han kjent med keramiker Carl Hallier som hadde keramikkverkstedet «Københavns Stentøjsbrænderi». I fellesskap arbeidet de med å utforme vaser i et organisk formspråk.

I 1931 kom Salto i kontakt med Nathalie Krebs som drev keramikkverkstedet Saxbo. Der utviklet han vaser med drueklaseornamentikk og gjennombrutte vaser med trær og hjorter. På en separatutstilling hos «Winkel & Magnussen» det samme året fikk han overveldende positiv kritikk for sine arbeider.

 Ved årsskiftet 1933/34 begynte Axel Salto å arbeide som frilansdesigner for Den Kongelige Porcelainsfabrik. Der kom han igjen til å arbeide med Carl Hallier, og videreutviklet det organiske formspråket til tre ulike hovedgrener innenfor sitt keramiske virke – «den knoppede Stil», «den spirende Stil» og «den riflede Stil». Den knoppede Stilen kjennetegnes vanligvis av en sylindrisk grunnform hvorpå han modellerte små, halvt kuleformede knopper, tett satt sammen. Glasuren var vekselvis kontrollert og spontant påført, noe som resulterte i en variert og levende overflate. På Verdensutstillingen i Paris 1937 fikk Salto «Grand Prix» for sine nye arbeider.

 Den spirende Stilen er i uttrykket mye voldsommere. Ut fra korpus vokser anemonelignende, spisse tentakler. Samtidig som stilen er brutal stiller seg det keramiske materialet sårbart, da spirene lett knekker ved uvarsom håndtering. Den riflede Stil var derimot fundamentert i klassisismens idealer. Også i denne stilen spilte glasuren en avgjørende rolle for hvor vellykket det endelige resultatet ble.

 Tidlig på 1940-tallet eksperimenterte en av de ansatte på Den Kongelige Porcelainsfabrik frem Solfatara, en svovelgul glasur med innslag av grønne og svartgrå nyanser. Den innholdt uran og var så giftig at man var nødt til å blande den til i laboratorium. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim gikk til innkjøp av en monumentalvase med denne glasuren i 1954.

 I 1950 utstilte Axel Salto i Oslo, Bergen og Trondheim. Han viste store deler av sin kunstneriske bredde som omfattet keramiske arbeider, tøytrykk, tegninger og grafikk. Selv om det var maler Salto aller helst ville bli, så er det som keramiker han blir husket. Blant norske keramikere var Kåre Berven Fjeldsaa, Erik Pløen og Magne Kvilstad alle inspirert av Salto. 

  • Laurtrup-Larsen, Leif. Stentøj : Den kongelige Porcelainsfabrik. Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. København, 2007.
  • Holm, Arne E. Axel Salto som kunsthåndverker. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, årbok 1949. Trondheim, 1950.
  • Bruhn, Susanne og Christina Rauh Oxbøll. Axel Salto : Stentøjmesteren. CLAY Keramikmuseum Danmark. Middelfart, 2017.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.