Avicenna

Avicenna utformet et helt filosofisk system som i mangt bygger på Aristoteles, selv om det strengt tatt ikke kan kalles aristotelisk. Især i erkjennelsesteorien og metafysikken finner man nyplatonske trekk. Men han søkte å bringe alt dette i overensstemmelse med islamsk teologi og filosofi. Hans hovedverk Medisinens kanon er høydepunktet i den klassiske arabiske legekunst, en syntese av gresk og arabisk medisin som omfatter også hans egne kliniske iakttagelser og hans syn på vitenskapelig metode.

Avicenna er den mest innflytelsesrike filosof i den islamske verden. Visse mystiske trekk i hans filosofi ble videre utviklet av persiske tenkere. Rettroende islamske teologer har forkastet hans metafysikk, men godtatt hans logikk. Hans medisinske arbeider behersket arabisk legevitenskap helt til moderne vesteuropeisk medisin vant innpass ved opprettelsen av moderne universiteter. Avicennas hovedskrifter, til dels skrevet på persisk, men for det meste på arabisk, ble oversatt på 1100-tallet til latin og ble trykt i 1495 i Venezia. Især hans erkjennelsesteori og metafysikk, som kunne forenes med Augustins lære, ble tatt opp av enkelte filosofer i Vesten, især av fransiskanerne.

• Goodman, L.E.: Avicenna, 1992