Alyson Behrentz

Faktaboks

Alyson Behrentz
Født
2. november 1893, Kristiansund
Død
24. juni 1989, Oslo

Artikkelstart

Alyson Behrentz var en norsk zoolog, som var blant de første kvinnelige zoologene som ble utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun var cand.real. og jobbet der som førsteamanuensis.

Bakgrunn og utdannelse

Behrentz var født i Kristiansund. Faren, Andreas Behrentz (1862–1941), var blikkenslagermester, og moren het Ingeborg Marie, født Berg (1865–1960).

Behrentz var en spesiell personlighet, liten og vever av vekst, men med en sterk vilje. Hun avla examen philosophicum i 1917, og matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen i zoologi i 1929. Professor Kristine Bonnevie var veileder for Behrentz' hovedoppgave. Bonnevie var den første kvinnelige professoren ved universitetet, og fikk tidlig mange kvinnelige studenter som gjennomførte hovedfag i zoologi.

Behrentz tilbrakte mange somrer ved universitets biologiske stasjon i Drøbak. Hennes hovedoppgave gjaldt en nakensnegl, som sitter på tang og stein i sjøen. Sneglen danner både hannlige og hunnlige kjønnsceller. De hannlige modnes først, og derfor er arten protandrisk. Men hun viste at den ikke er i stand til å befrukte seg selv.

I studietiden ble Behrentz nær venn av sine medstudenter Mia Larsen (senere gift Økland) og Aslaug Sverdrup (senere gift Sømme). Behrentz hadde også en god kollega i Gudrun Ruud, som var amanuensis ved Zoologisk laboratorium. Ved den biologisk stasjonen i 1920-årene traff Behrentz også Thordar Quelprud, som senere ble hennes forlovede. Det var Behrentz' store tragedie at Quelprud sympatiserte med tyskerne og var medlem av NS da andre verdenskrig kom til Norge i 1940. Det førte til at Behrentz brøt forlovelsen.

Karriere

Etter eksamen i 1929 ble Behrentz ansatt som vitenskapelig assistent hos Kristine Bonnevie ved Zoologisk laboratorium. Behrentz hadde også et vikariat ved Institutt for arvelighetsforskning i årene 1925 og 1926. I 1930 hadde hun et stipendium for å studere cytologisk teknikk hos professor Höpfe ved Universitetet i Heidelberg.

I årene 1931–1938 var Behrentz såkalt «privatassistent» for Kristine Bonnevie. Prosjektet gjaldt såkalte valsemus, som har noen eiendommelige bevegelser. Det skyldtes utviklingen av arvelige misdannelser i hjerne, en såkalt hydrocephalus.

I 1938 ble Behrentz ansatt som amanuensis ved anatomisk avdeling på Norges Tannlegehøyskole. Hun gikk av i en alder av 67 år, men beholdt en arbeidsplass. Der arbeidet hun med studier av cytologi hos mus.

Som pensjonist ble Alyson Behrentz også knyttet til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Helt til en alder av over 80 år var hun i virksomhet med å katalogisere instituttets berømte samling av menneskekranier, som ble grunnlagt i 1920-årene av Kristian Schreiner. Hun døde i 1988 i en alder av 94 år.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Behrentz, A. 1931. Trekk av Lamellidoris muricata’s biologi og av dens generasjonsorganers bygning. Nyt Magazin for Naturvideskaberne 70, 1 – 25.
  • Sømme, L. 2010. Kristine Bonnevies kvinnelige studenter. Alyson Behrentz. Biolog 28 (1), 41-44.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg