Alyson Behrentz (1894-1988), cand. real., førsteamanuensis, zoolog, var blant de første kvinnelige zoologene som ble utdannet ved universitetet i Oslo. Hun var født i Kristiansund. Faren, Andreas Behrentz (1862-1941), var blikkenslagermester, og moren het Ingeborg Marie, f. Berg (1865-1960).

Alyson var en spesiell personlighet, liten og vever av vekst, men med en sterk vilje. Hun avla examen philosophicum i 1917, og matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen i zoologi i 1929. ProfessorKristine Bonnevie var veileder for Behrentzs hovedoppgave. Bonnevie var den første kvinnelige professor ved Universitetet, og fikk tidlig mange kvinnelige studenter, som gjennomførte hovedfag i zoologi.

Behrentz tilbrakte mange sommere ved Universitets biologiske stasjon i Drøbak. Hennes hovedoppgave gjaldt en nakensnegl, som sitter på tang og stein i sjøen. Sneglen danner både hannlige og hunnlige kjønnsceller. De hannlige modnes først, derfor er arten protandrisk. Men hun viste at den ikke er i stand til å befrukte seg selv.

I studietiden ble Behrentz nær venn av sine medstudenter Mia Larsen (senere gift Økland) og Aslaug Sverdrup (senere gift Sømme). Behrentz hadde også en god kollega i Gudrun Ruud, som var amanuensis ved Zoologisk laboratorium. Ved Biologisk stasjon i 1920-årene traff Alyson Behrentz også Thordar Quelprud. Han ble senere hennes forlovede. Det var Alysons store tragedie at Quelprud sympatiserte med tyskerne og var medlem av NS da krigen kom i 1940. Det førte til at Alyson brøt forlovelsen.

Etter eksamen i 1929 ble Alyson Behrentz ansatt som vitenskapelig assistent hos Kristine Bonnevie ved Zoologisk laboratorium. Behrentz hadde også et vikariat ved Institutt for arvelighetsforskning i årene 1925 og 1926. I 1930 hadde hun et stipendium for å studere cytologisk teknikk hos professor Höpfe ved Universitetet i Heidelberg.

I årene 1931-1938 var Behrentz såkalt ”privatassistent” for Kristine Bonnevie. Prosjektet gjaldt såkalte valsemus, som har noen eiendommelige bevegelser. Det skyldtes utviklingen av arvelige misdannelser i hjerne, en såkalt hydrocephalus.

I 1938 ble Alyson Behrentz ansatt som amanuensis ved Norges tannlegehøyskole ved Anatomisk avdeling. Hun gikk av i en alder av 67 år, men beholdt en arbeidsplass. Der arbeidet hun med studier av cytologi hos mus.

Som pensjonist ble Alyson Behrentz også knyttet til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Helt til en alder av over 80 år var hun i virksomhet med å katalogisere instituttets berømte samling av menneskekranier, som ble grunnlagt i 1920-årene av Kristian Schreiner. Hun døde i 1988 i en alder av 94 år.  

Behrentz, A. 1931. Trekk av Lamellidoris muricata’s biologi og av dens generasjonsorganers bygning. Nyt Magazin for Naturvideskaberne 70, 1 - 25.

Sømme, L. 2010. Kristine Bonnevies kvinnelige studenter. Alyson Behrentz. Biolog 28 (1), 41-44.

Les mer om kvinnelige realister på nettsidene til utstillingen Reale damer.  Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.