Alyson Behrentz (1894-1988), cand. real., førsteamanuensis, zoolog, var blant de første kvinnelige zoologene som ble utdannet ved universitetet i Oslo. Hun var født i Kristiansund. Faren, Andreas Behrentz (1862-1941), var blikkenslagermester, og moren het Ingeborg Marie, f. Berg (1865-1960).

Alyson var en spesiell personlighet, liten og vever av vekst, men med en sterk vilje. Hun avla examen philosophicum i 1917, og matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen i zoologi i 1929. ProfessorKristine Bonnevie var veileder for Behrentzs hovedoppgave. Bonnevie var den første kvinnelige professor ved Universitetet, og fikk tidlig mange kvinnelige studenter, som gjennomførte hovedfag i zoologi.

Behrentz tilbrakte mange sommere ved Universitets biologiske stasjon i Drøbak. Hennes hovedoppgave gjaldt en nakensnegl, som sitter på tang og stein i sjøen. Sneglen danner både hannlige og hunnlige kjønnsceller. De hannlige modnes først, derfor er arten protandrisk. Men hun viste at den ikke er i stand til å befrukte seg selv.

I studietiden ble Behrentz nær venn av sine medstudenter Mia Larsen (senere gift Økland) og Aslaug Sverdrup (senere gift Sømme). Behrentz hadde også en god kollega i Gudrun Ruud, som var amanuensis ved Zoologisk laboratorium. Ved Biologisk stasjon i 1920-årene traff Alyson Behrentz også Thordar Quelprud. Han ble senere hennes forlovede. Det var Alysons store tragedie at Quelprud sympatiserte med tyskerne og var medlem av NS da krigen kom i 1940. Det førte til at Alyson brøt forlovelsen.

Etter eksamen i 1929 ble Alyson Behrentz ansatt som vitenskapelig assistent hos Kristine Bonnevie ved Zoologisk laboratorium. Behrentz hadde også et vikariat ved Institutt for arvelighetsforskning i årene 1925 og 1926. I 1930 hadde hun et stipendium for å studere cytologisk teknikk hos professor Höpfe ved Universitetet i Heidelberg.

I årene 1931-1938 var Behrentz såkalt ”privatassistent” for Kristine Bonnevie. Prosjektet gjaldt såkalte valsemus, som har noen eiendommelige bevegelser. Det skyldtes utviklingen av arvelige misdannelser i hjerne, en såkalt hydrocephalus.

I 1938 ble Alyson Behrentz ansatt som amanuensis ved Norges tannlegehøyskole ved Anatomisk avdeling. Hun gikk av i en alder av 67 år, men beholdt en arbeidsplass. Der arbeidet hun med studier av cytologi hos mus.

Som pensjonist ble Alyson Behrentz også knyttet til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Helt til en alder av over 80 år var hun i virksomhet med å katalogisere instituttets berømte samling av menneskekranier, som ble grunnlagt i 1920-årene av Kristian Schreiner. Hun døde i 1988 i en alder av 94 år.  

Behrentz, A. 1931. Trekk av Lamellidoris muricata’s biologi og av dens generasjonsorganers bygning. Nyt Magazin for Naturvideskaberne 70, 1 - 25.

Sømme, L. 2010. Kristine Bonnevies kvinnelige studenter. Alyson Behrentz. Biolog 28 (1), 41-44.

Les mer om kvinnelige realister på nettsidene til utstillingen Reale damer.  Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.