Gudrun Marie Ruud (1882-1958), cand. real., amanuensis, zoolog, var født i Kristiania. Etter examen artium i 1900, tok hun først en lærerutdanning, før hun tok fatt på realfagstudiene i 1905. Avsluttende embetseksamen avla hun høsten 1913.

I studietiden var Gudrun Ruud midlertidig assistent ved Zoologisk laboratorium. Med sin store interesse for laboratoriet, arbeidet hun for den lave lønnen, som for tiden kunne tilbys, heter det i Universitetets årsberetninger. I 1916 ble Gudrun Ruud amanuensis ved Zoologisk laboratorium. Hun var Kristine Bonnevies støtte og viktigste rådgiver gjennom mange år.

Gudrun Ruuds forskning var innen eksperimentell embryologi med sikte på å forstå hvordan forskjellige celler i embryo utvikler seg. I årene 1916 til 1920 arbeidet hun flere ganger hos professor Hans Spemann ved Kaiser Wilhelm-Institut für Biologie i Berlin-Dahlem. I 1922 publiserte Ruud og Spemann en artikkel som regnes som en klassiker innen faget. De spaltet embryo på gastrulasjonsstadiet, hos vannsalamanderen Triton taeniatus, og observerte hvorledes de forskjellige delene nå var forutbestemt til videre utvikling til nye organer. 

I årene 1925–1926 arbeidet Gudrun Ruud hos professor Ross G. Harrison ved Yale University i USA. Forsøkene ble utført på en nordamerikansk salamander, en axolotl. Gudrun Ruud fortsatte eksperimenter med axolotler etter hjemkomsten til Oslo. Hun fant at det kunne vokse ut et lem et sted på kroppen, hvor de normalt ikke skal være. Axolotlen forekommer både som en hvit og en mørk variant. En sort axolotl kunne få en hvit arm stikkende opp fra ryggen.

Undervisning var viktig. Til førsteavdeling i zoologi holdt Kristine Bonnevie forelesninger over sammenlignende anatomi, embryologi, arvelære og cytologi. Ruud var ansvarlig for laboratoriekurset, som hadde ett års varighet, samt forelesninger i histologi, og hun veiledet hovedfagsstudenter i mikroskopisk teknikk og histologi.

Hver sommer var det stor aktivitet ved Universitetets biologiske stasjon i Drøbak. Gudrun Ruud var med på å legge grunnlaget for de kjente kursene om dyrelivet i fjorden. Sammen med Bonnevie utga hun et ekskursjonshefte om ”Dyreliv i sjøens strandbelte”.

Gudrun Ruud er omtalt som et fint og klokt menneske. Hun var stillfarende, men med bestemte meninger og en sterk rettferdighetssans. I mange år var hun et aktivt medlem i Kvinnelige studenters sangforening. Ved sitt 25 års studentjubileum, skrev Gudrun Ruud: ”Verden ville være bedre om menneskene kunne venne seg av med å betrakte seg selv som dens midtpunkt, men heller erkjenne seg som det forstyrrende moment i en ellers harmonisk natur:”

Gudrun Ruud gikk av for aldersgrensen i 1947 etter 31 år som amanuensis.  Med stillingen var det for mye pliktarbeid, og ingen søkte etter henne.  Hun måtte fortsette ett år til, før stillingen besatt.

Ruud, G. 1931. Die Determination der dv-Achse und die Ursache zur “Resorption” transplantierter Vorderextremitätenanlagen bei Axolotlembryonen. Arch. Enwiklungsmech. 124, 522-570.

Ruud, G. und Spemann, H. 1922. Die Entwicklung isolierter dorsaler und lateraler Gastrula-hälften von Triton taeniatus und alpestris, ihre Regulation and Postgeneration. Arch. Entwicklungsmech. 52, 95-166.

Les mer om Gudrun Ruud og andre kvinnelige realister på nettsidene til utstillingen Reale damer. Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Sømme, L. 2010. Gudrun Ruud og det zoologiske laboratorium. Biolog 28 (2), 33 – 37.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.