Universitetets marinbiologiske stasjon i Drøbak, grunnlagt 1894.

Lars Mæhlum. begrenset

laboratorier til utforskning av dyr og planter, mest mulig under naturlige livsforhold, så man kan undersøke miljøets egenheter og forhold, og forholdene mellom organisme og miljø. De fleste biologiske stasjoner har rent vitenskapelige formål, som for eksempel fiskeriundersøkelser i videste forstand.

Flertallet av biologiske stasjoner ligger ved sjøen (hav- eller marinbiologiske, oseanografisk-biologiske), noen ved ferskvann (ferskvanns-biologiske, limnologiske biologiske stasjoner); og noen er ikke direkte knyttet til vann (plantebiologiske, viltbiologiske stasjoner). Også fartøyer brukes iblant som biologiske stasjoner.

Norge har marinbiologiske stasjoner, som benyttes både til vitenskapelige undersøkelser og til undervisning; i Bergen, Drøbak, Trondheim, Tromsø samt Flødevigen ved Arendal. Ellers finnes det en rekke små og store biologiske stasjoner over hele landet, som driver vitenskapelige undersøkelser og undervisning innen mange fagområder. Den største av disse stasjonene er Høyfjellsøkologisk forskningsstasjon, Finse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.