Alassane Ouattara

Faktaboks

Alassane Ouattara
født:
1. januar 1942, Dimbokro, Elfenbenskysten
Alassane & Dominique Ouattara.

Alassane Ouattara er en ivoriansk økonom og politiker. Han har vært president i Elfenbenskysten siden 2010.

Bakgrunn

Ouattara ble født inn i en muslimsk familie med røtter i nabolandet Burkina Faso.

Da Elfenbenskystens landsfader Félix Houphouët-Boigny døde i 1993, var Henri Konan Bédié, president i nasjonalforsamlingen, den som var satt til å overta som president. Likevel var det Ouattara som hadde jobbet tettest sammen med Houphouët-Boigny, først som formann for en president-nedsatt komité for økonomisk fornyelse, og deretter som Houphouët-Boignys statsminister. Det var derfor lite tvil om at han var sett på som en uoffisiell «kronprins».

Under Houphouët-Boignys tid som president var det offisiell politikk at alle som var vokst opp i Elfenbenskysten var å betrakte som statsborgere. Ouattaras opphav var derfor aldri noe tema inntil etter hans død i 1993. Men etter at Bédié som president hadde innført politikken Ivoirité, der alle som ikke var av direkte ivoriansk avstamming ble forhindret fra å stille til valg som president, ble Ouattara i praksis utestengt fra videre politisk avansement for en lang periode. Hans familiebakgrunn i Burkina Faso ble lenge brukt mot ham av politiske motstandere for å forhindre ham i å bli valgt til landets president.

Til tross for dette stilte han til valg som presidentkandidat for et nystartet parti ved valget i 1995, der Bédié gikk av med seieren. Ouattara søkte deretter tilflukt som viseadministrerende direktør for IMF i Washington, men returnerte til aktiv politisk virksomhet i Elfenbenskysten i 1999.

Økonom

Ouattara hadde med sin doktorgrad i økonomi hatt en rekke verv også før den tid. Fra 1968 til 1973 jobbet han som økonom i det internasjonale pengefondet, IMF i Washington, en jobb han neppe hadde fått uten støtte hjemmefra.

Senere jobbet han som økonom og deretter som direktør for Afrika-departementet i BCEAO – den vestafrikanske utviklingsbanken for fransktalende land innen ECOWAS.

I 1987 var han en kort tid rådgiver for IMF, før han i 1988 fikk stillingen som sjef for BCEAO. Til tross for at Ouattara ubestridt var vel kvalifisert, er det liten grunn til å tro at han hadde nådd disse posisjonene uten støtte fra regimet i Elfenbenskysten.

Politiker

I 1999 opplevde Elfenbenskysten et militært statskupp der generalen Robert Guéï kom til makten. Året etter ble han overtalt til å holde nyvalg. Ouattara ble igjen nektet å stille til valg som president. Da Laurent Gbagbo vant valget, nektet Guéï å gi fra seg makten, nye kamper utspilte seg, Guéï ble drept, og Gbagbo ble innsatt som president.

Mellom de politiske motstanderne Gbagbo og Ouattara utspilte det seg en «kald krig» gjennom hele 2000-tallet. Nord i landet gikk en muslimsk opprørsbevegelse til væpnet kamp. Bevegelsen var basert på folk som følte seg utestengt fra politisk aktivitet gjennom Bédiés fokus på Ivoirité. Dette ledet i sin tur til borgerkrig og en de facto splittelse av landet i to deler, der den nordlige delen tok Bouaké som sitt hovedkvarter.

Ouattara ble i 2002 formelt tildelt statsborgerskap, men på grunn av borgerkrigen og direkte personlige trusler, ble han tvunget til å forlate landet. Bare en utplassering av fredsbevarende FN styrker som buffersone mellom de to stridende parter hindret videre borgerkrig. Ouattara forble i sterk opposisjon til Gbagbo, og hans politikk og hans lojalitet lå hos opprørsbevegelsen i nord. Senere, etter sin retur til landet i 2006, spilte Ouattara en aktiv rolle i diverse forhandlinger mellom de stridende parter.

Første presidentperiode (2010–2015)

Etter valget i 2010 oppnådde Ouattara politisk suksess med sin internasjonalt anerkjente seier. Til tross for dette erklærte Gbagbo seg igjen som vinner. Etter en ny væpnet konflikt, der Gbagbo aktiviserte sine tilhengere med politiske ungdomsbander som gikk amok i Abidjan, så den tidligere kolonimakten Frankrike seg nødt til å gripe inn med militære styrker for å gjenopprette ro og orden og for å beskytte egne borgere i landet. Dette ledet i sin tur til konfrontasjon med, og arrestasjon av, Gbagbo. Senere ble Ouattara innsatt som president, mens Gbagbo etter hvert ble overført til den internasjonale domstolen i Haag.

Ouattara brukte sin første periode som president i Elfenbenskysten til å fokusere på gjenoppbygging og investering i infrastruktur-prosjekter for å legge grunnlaget for ny økonomisk vekst. Det hjalp også Ouattara at han, som sin politiske læremester Houphouët-Boigny, inntok en mye mer forsonende holdning til Frankrike etter Gbagbos radikale holdning og politikk overfor Frankrike og dets økonomiske interesser i Elfenbenskysten. Med sitt gode forhold til internasjonale organisasjoner, inklusive det internasjonale pengefondet, ble Ouattara i stand til å sikre landet økonomisk støtte til gjenoppbyggingen av landet. Som et uttrykk for hans suksess ble en ny bro ferdigstilt i Abidjan og den afrikanske utviklingsbanken returnerte til Abidjan fra sitt eksil i Tunisia.

Andre presidentperiode (2015–2020)

Ved landets presidentvalg i oktober 2015 ble Ouattara gjenvalgt, basert på det han hadde utrettet under sin første periode, men også på grunn av politisk splittelse blant opposisjonen og mangel på en realistisk opposisjonskandidat. Med et forsterket mandat fra velgerne fortsatte Ouattara sine økonomiske utviklingsplaner for landet. Elfenbenskystens økonomiske vekst og utvikling fortsatte med den økonomiutdannede Ouattara som president under hans andre 5-års periode frem til 2020.

I opptakten til nyvalg i oktober 2020 hadde Ouattara utpekt sin statsminister Amadou Gon Coulibaly som regjeringspartiets kandidat, men etter dennes død i juli 2020, har regjeringspartiet igjen vendt seg til Oauttara som kandidat. Med sin erklæring om at han stiller til valg, har han vist at han ikke er redd for å bryte sitt tidligere løfte om ikke å stille til valg for en tredje periode.

Uroen som har begynt å spre seg i landet fra august 2020, viser også at Ouattara, landets økonomiske vekst til tross, ikke har klart å lege sårene fra borgerkrigen og den politiske uroen fra 10 år tilbake. For store deler av befolkningen har Ouattara ikke klart å spre velstand, utover elitens rekker i Abidjan. Flere væpnede opprør i de militære rekker under hans regjeringstid har også vist en manglende evne til å skape et enhetlig patriotisk forsvar. Med lite andre virkemidler igjen enn å bruke makt til å slå ned protester, er Ouattara dermed i ferd med å ødelegge sitt politiske ettermæle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Gunn Hild Lem

Hei Morten, jeg vil gjerne ha denne artikkelen, men kan du kutte den ned til 5000 tegn med mellomrom og legge inn noen mellomtitler? Den var spennende, men veldig lang. Har du forresten lyst til å bli fagansvarlig for Elfenbenskysten? :-) Først og fremst trenger vi en fullstendig landartikkele, ellers ser det ut til at du allerede har gjort deg kjent med kategorien. Alt godt i det nye året fra Gunn Hild

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg