Elfenbenskystens politiske system

Elfenbenskystens forfatning fra uavhengigheten 1960 ble avløst av en ny i år 2000. Denne ble igjen oppdatert i 2010. 

Elfenbenskysten er en presidentstyrt, enhetsstatlig republikk. Statsoverhodet (presidenten) velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten har en dominerende stilling, men ikke lenger så dominerende som under landsfaderen Félix Houphouët-Boigny, som satt sammenhengende i stillingen fra uavhengigheten til sin død 1993.

Etter landsfaderens død ble Elfenbenskystens relative stabilitet brutt, og landet har siden vært preget av økende sosial og politisk uro, militærkupp og borgerkrig. Den sittende presidenten Alassane Ouattara, avløste Laurent Gbagbo etter et meget omstritt valg i november 2010. Ouattara ble gjenvalgt under presidentvalget i oktober 2015, og nå er i sin andre og siste 5-årige mandatperiode i henhold til landets grunnlov av 2010.

Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling med 225 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. Siden 1990 er det åpnet for flerpartisystem, men som nevnt har landet gått gjennom en rekke politiske kriser med statskupp og borgerkrig siden 1993. Dette har vanskeliggjort utvikling av en godt strukturert pluralistisk politisk kultur i landet.

Utenrikspolitisk har landet siden uavhengigheten ført en pro-vestlig politikk med et nært politisk og økonomisk forhold til den tidligere kolonimakten Frankrike. Landet har også bevart sitt gamle koloninavn – Côte d'Ivoire

Det tette forholdet til Frankrike har riktignok gjennomgått en gradvis oppmykning som følge av skiftende forhold i internasjonal politikk og økonomi. Dette har spesielt skjedd i etterkant av slutten på den kalde krigen, og også som følge av fremveksten av en stadig mer omfattende globalisering.

Frem til omorganiseringen i 2011, var Elfenbenskysten administrativt inndelt i 19 regioner, som igjen var inndelt i 58 departementer og 196 kommuner. Elfenbenskysten er nå inndelt i 31 regioner og i to selvstyrte bydistrikter bestående av Abidjan og Yamoussoukro. Disse 31 regionene er, foruten de 2 selvstyrte bydistriktene, samlet i 12 distrikter.

Etter modell fra Frankrike, er den administrative inndelingen av landet hovedsakelig under kontroll av statlige myndigheter, noe som er med på å hemme utvikling av lokal politisk selvbestemmelse. Dette fungerer samtidig som en garanti for en effektiv statsforvaltning og en rasjonell allokering av statlige ressurser, under forutsetning av et godt styresett på nasjonalt nivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.