Alan Moore

Moore ble først kjent i engelske blader som 2000 AD og Warrior, der han blant annet skapte tegneserier som henholdsvis The Ballad of Halo Jones (1984–1986) og V for Vendetta (1982–1989, filmatisert i 2005).

I 1983 ble han hyret av det amerikanske tegneserieforlaget DC Comics i et håp om å redde skrekk-/superhelt-serien Swamp Thing (1971) fra nedleggelse. I løpet av fire år reddet ikke bare Moore bladet, men revitaliserte også skrekkserien og la grunnlaget for en «britisk invasjon» av britiske forfatterkollegaer som Neil Gaiman, Grant Morrison, Peter Milligan og Garth Ennis.

Swamp Thing dannet også skole for utgivelsene på det som ble DC-etiketten Vertigo, som ga ut flere lignende serier i grenselandet mellom superhelt, fantasy og skrekk: Sandman (TV-serie i 2022–), Doom Patrol (TV-serie i 2019–2023), Preacher (TV-serie i 2016–2019) og Hellblazer, sistnevnte med den Moore-skapte okkulte privatdetektiven John Constantine i hovedrollen (filmatisert i 2005, TV-serie i 2015).

Suksessen ga Moore nye muligheter hos forlaget. Han fikk fullføre den dystopiske science fiction-serien V for Vendetta, skrev Batman: The Killing Joke (1988, norsk utgave Batman: Det glade vanvidd) og ikke minst den ambisiøse superheltsagaen Watchmen (1986–1987, norsk utgave Vektere, filmatisert i 2009), som av mange regnes som Moores hovedverk.

Forholdet til DC surnet som følge av krangling om rettigheter og royalties i forbindelse med Watchmen, der figurene var skapt av Moore og tegneren Dave Gibbons, selv om de i sin tur var basert flere av figurene til Steve Ditko. Striden dreide seg særlig om en avtale der det ble formulert slik at Moore og Gibbons ville overta rettighetene til serien når DC ikke lenger hadde den i trykk, men på grunn av seriens popularitet har den aldri vært ute av sirkulasjon. I 2012 utga DC flere nye miniserier med figurene fra serien, under det felles navnet Before Watchmen, mens en slags fortsettelse fulgte i Doomsday Clock (2017–2019). Begge disse seriene ble laget uten verken velsignelse eller bidrag fra Moore. Også HBO-serien Watchmen (2019) spant videre på figurene og historien fra Moores serie.

I 1989 avsluttet Moore samarbeidet med DC, forlot superheltenes verden og satset på ambisiøse verk innenfor realistiske rammer og på mindre forlag. Den ufullendte Big Numbers (1990) koblet engelsk sosialrealisme med tallteori, From Hell (1991–1996, filmatisert i 2001) var en «historisk obduksjon» av Jack the Ripper, mens Lost Girls (1991–2008) var Moores forsøk på å skape kunstnerisk pornografi, med romankarakterene fra Peter Pan, Alice i eventyrland og Trollmannen fra Oz i hovedrollene. Imidlertid ble alle tre prosjektene forsinket av forlagenes økonomiske utfordringer. Moore rakk også å skrive sin første roman, Voice of the Fire (1996).

Parallelt med dette vendte Moore tilbake til superheltene. Han skrev den nostalgiske miniserien 1963 (1993) for forlaget Image Comics og skrev også hefter med noen av 1990-tallets mest populære serieskaperes superhelter: Rob Liefelds Supreme, Jim Lees WildC.A.T.S og Todd McFarlanes Spawn.

I 1999 fikk Moore sin egen etikett under Lees forlag Wildstorm, og America's Best Comics ble hjem for en rekke nye blader, der The League of Extraordinary Gentlemen (1999–2018, filmatisert i 2003), Tom Strong (1999–2006) og Promethea (1999–2005) var de viktigste. Men samme år solgte Lee Wildstorm til DC Comics, og Moore var plutselig tilbake hos forlaget han hadde sverget aldri å jobbe med igjen.

Samarbeidet med DC varte til 2006, da America's Best Comics ble nedlagt. Igjen forlot Moore den amerikanske tegneserieindustrien i oppgitthet, og siden har han konsentrert seg om å fortsette den litterære leken med klassiske romanhelter fra bøkene til Jules Verne, Henry Rider Haggard og H. G. Wells i The League of Extraordinary Gentlemen med Kevin O'Neill, fullføre Lost Girls med Melinda Gebbie og skrive skrekkserier for forlaget Avatar Comics.

For sistnevnte har Moore konsentrert seg om en bredt anlagt utforskning av livet og karrieren til H.P. Lovecraft i The Courtyard (2003), Neonomicon (2010–2011) og Providence (2015–2017). I tillegg driver Moore med både musikk og scenekunst, han ga ut magasinet Dodgem Logic (2009–2011) og har vært selverklært magiker siden 1993.

I 2016 ga Moore ut sin andre roman, den over 1200 sider lange Jerusalem, samtidig som han erklærte at han rundet av karrieren som tegneserieforfatter med The League of Extraordinary Gentlemen Vol. 4: The Tempest (2018) og tittelserien i 18 numre av antologien Cinema Purgatorio (2016–2019).

I 2022 kom boken Illuminations: Stories, en samling med både gamle og nye skjønnlitterære fortellinger, der kortromanen «What We Can Know About Thunderman» utgjorde stammen, som et satirisk blikk på den amerikanske tegneseriebransjen.

• tegneserier

• Lambiek-biografi
• Alan Moore Fan Site