Édouard Louis

Louis vokste opp i et fattig arbeiderklassemiljø i Nord-Frankrike. Etter en klassereise han beskriver deler av i debutromanen, studerte han ved eliteskolen École Normale Supérieure. Han var i 2013 redaktør for en antologi om den franske sosiologen Pierre Bourdieu (Pierre Bourdieu. L'insoumission en héritage)

Louis debuterte som romanforfatter i 2014 med Farvel til Eddy Bellegueule (originaltittel: En finir avec Eddy Bellegueule, norsk oversettelse 2015). Debutromanen vakte stor begeistring blant anmeldere og publikum, ble kort tid etter utgivelsen tildelt prix Pierre Guénin mot homofobi og for like rettigheter, og er oversatt til en rekke språk.

I Farvel til Eddy Bellegueule gjør Louis rede for sin egen barndom og ungdom. Oppvekstmiljøet er preget av vold, fattigdom, alkoholisme, fastlåste kjønnsroller, homofobi og rasisme. Den feminine og følsomme hovedpersonen, Eddy Bellegueule, forsøker forgjeves å passe inn og bli «en hardhaus» (fransk: «un dur»), som de andre guttene og mennene i landsbyen, før han «flykter» til den større byen Amiens for å gå dramalinjen ved en videregående skole der.

Flere anmeldere har trukket frem Louis' språksikkerhet som hans største styrke. Skildringene av fattigdom og arbeidsledighet holdes i et nøkternt og akademisk språk, mens sitater er gjengitt i sosiolekt og med et ordtilfang som understreker hovedpersonenes lave sosiale status. Like mye som en selvbiografisk skildring av en homofil gutt som til sist bestemmer seg for å akseptere seg selv slik han er, i stedet for å fornekte seg selv, er Farvel til Eddy Bellegueule en inngående sosiologisk analyse av arbeiderklassemiljøet og fattigdommen i fortellerens hjemby.

I 2016 kom den selvbiografiske beretningen Voldens historie (originaltittel: Histoire de la violence, norsk oversettelse 2016), der Louis forteller om en egenopplevd voldtekt. Også denne utgivelsen fikk svært positiv kritikk. To år senere utgav Louis sakprosaboken Hvem drepte faren min (originaltittel: Qui a tué mon père. Norsk oversettelse 2019). Her kommer forfatterens sosiale engasjement tydelig til uttrykk i kritikken av den politikken – og de politikerne – som han holder ansvarlig for farens – og gjennom ham, arbeiderklassens – fattigdom og lave sosiale status.

Louis har engasjert seg politisk i flere saker, og blant annet støttet den landsomfattende franske sosiale bevegelsen kalt de «gule vestene» i 2018 og 2019.

• En finir avec Eddy Bellegueule (2014). Norsk utgave: Farvel til Eddy Bellegueule. Oversatt av Egil Halmøy (2015).
• Histoire de la violence (2016). Norsk utgave: Voldens historie. Oversatt av Egil Halmøy (2016).
• Qui a tué mon père (2018). Norsk utgave: Hvem drepte faren min Oversatt av Egil Halmøy (2019)

• Frankrikes litteratur
• litteratur
• roman
• arbeiderlitteratur
• fransk