volutt

dekorativt arkitekturledd, formet som en opprullet spiral, som i det joniske kapitél (jfr. søyle). Middelalderen brukte ikke volutten, men under renessansen ble den brukt på nytt i en friere form, og ble et yndlingsmotiv under barokken, da i en mer S-lignende form som formidlende ledd mellom horisontale og vertikale arkitektoniske elementer.