forbrytelser mot sedeligheten (anstendigheten), kalles også seksualforbrytelser. Bestemmelsene om slike forbrytelser finnes i straffeloven av 1902 kap. 19. Kap. 38 inneholder bestemmelser om forseelser mot sedelighet.
Bestemmelsene om sedelighetsforbrytelser retter nesten uten unntak sin straffetrussel både mot menn og kvinner, og behandler som hovedregel utuktig omgang med så vel menn som kvinner. «Utuktig omgang» omfatter foruten det naturlige samleie også en del samleielignende forhold. Bestemmelsene om sedelighetsforbrytelser omfatter to hovedgrupper av rettsbrudd: krenkelse av den enkeltes rett til selv fritt å bestemme over sine kjønnsforhold, og rettsbrudd som ikke krenker noen bestemt person, men samfunnets interesse i at den alminnelige seksualmoral blir vernet. Eksempel på det siste er utuktig omgang mellom voksne nærbeslektede personer (incest), utnyttelse av andres ervervsmessige utukt (rufferi), eller fremstilling og salg av utuktige skrifter (pornografi). Straffbarheten av homoseksuell omgang mellom menn og seksuell omgang med dyr (crimen bestialitatis) ble opphevet i 1972.
De viktigste sedelighetsforbrytelser mot den enkelte er utuktig omgang oppnådd ved vold, ved trussel eller underfundig atferd, utuktig omgang med person som er ute av stand til å motsette seg handlingen og utuktig omgang med mindreårige. Etter norsk rett er det straffbart å ha utuktig omgang eller foreta utuktig handling (beføling, «klussing» m.m.) med noen som er under 16 år, og straffen er strengere hvis vedkommende er under 14 år. Ervervsmessig utukt (prostitusjon) er i og for seg ikke straffbart. Oppfordring eller innbydelse til utukt kan imidlertid i visse tilfeller rammes av straff (§ 378). Det samme gjelder forledelse av noen til å drive utukt som erverv, eller utnyttelse av andres ervervsmessige utukt (§ 206).