(til sabotere), eg. kampmetode under arbeidskonflikt; består i beskadigelse av maskiner, andre produksjonsmidler og produkter, senere også bevisst redusert arbeidstempo for å påføre arbeidsgiveren tap (go slow-aksjon). Den franske landsorganisasjonen CGT tok 1897 opp sabotasje som et anerkjent ledd i sine kamper. Tanken var at arbeiderne derved kunne skade arbeidsgiverne effektivt, uten selv å bli rammet som ved en streik. Sabotasje har imidlertid spilt liten rolle i den praktiske faglige kamp.
Under og etter den annen verdenskrig har sabotasje også kommet til å bety lignende handlinger som motstandsgrupper utfører for å skade en okkupasjonsmakt eller kolonimakt, eller som medløpere og spesielt utsendte sabotører foretar i forbindelse med et angrep mot et land.