rødbrune korrosjonsprodukter som dannes på jern og stål i vann eller fuktig luft. De består av jernhydroksider eller hydratiserte jernoksider av vekslende sammensetning. Rust dannes gjerne som Fe(OH)3, og omdannes til FeOOH · H2O, men denne omdannelsen er ufullstendig samtidig som noe også kan omdannes videre. Sammensetningen av rust er derfor sterkt avhengig av dannelsesbetingelsene, og den kan også variere innen en prøve av rust.
Hvis rustdannelsen skjer på riktig måte, vil det dannes et tett belegg som hindrer videre korrosjon (se passivitet). Men oftere vil rust dannes som et porøst belegg som kan øke den videre korrosjonshastigheten; en begynnende rustdannelse på en overflate kan derfor utvikle seg til en dypere rustskade.
Rust er dannet av treverdige jernioner (Fe3+), og vil derfor normalt bare dannes der det er oksygen til stede. Der korrosjon skjer uten direkte kontakt med oksygen vil det dannes vannløselige, toverdige jernioner (Fe2+), og der disse kommer i kontakt med oksygen eller oksygenholdig vann, vil det så felles rust. Denne rusten er gjerne en gelatinøs masse av Fe(OH)3, som så synker sammen etter hvert som den omdannes.
Rust er svært uløselig, unntatt ved meget lav pH. Grensen går omtrent ved pH = 2. Rust er derfor vanskelig å fjerne fra klær eller annet. Løsningen ligger i å bruke rustfjernere som reduserer jern til Fe2+, og så binde opp dette vannløselige ionet i et kompleks. Om metoder for rustbeskyttelse, se korrosjon