mykensk

mykensk gresk, siden 1952 betegnelse på det eldste språktrinn av gresk. Mykensk er bevart i form av mer enn 5000, flest korte, for en stor del fragmentariske innskrifter på leirtavler og delvis vaser fra tidsrommet ca. 1400–1150 f.Kr., og i en spesiell stavelsesskrift, linear B (se egeisk), som først i 1952 ble tydet av den britiske kodeekspert Michael Ventris. Til tross for navnet, som skyldes Mykenes daværende politiske dominans, stammer langt de fleste «mykenske» tekster, ca. 4000, fra Knossos på Kreta, mens de best bevarte, mer enn 1000, er funnet i Pylos på Peloponnes, bare ca. 80 derimot i det egentlige Mykene, enda færre i Tiryns, Theben, Elevsis og andre steder. Se gresk.