Meningsmålinger kan gi oversikt over holdninger

En meningsmåling er en systematisk kartlegging av holdningene til bestemte saker i en gitt befolkning.

Faktaboks

Også kjent som

opinionsmåling, gallupundersøkelse, gallup

Innsamlingen av data i forbindelse med en meningsmåling skjer ved at et representativt utvalg, det vil si et sannsynlighetsutvalg (for eksempel 800–2000 personer) av den befolkningen det gjelder, enten blir intervjuet av representanter for meningsmålingsinstitusjonen eller blir anmodet om å fylle ut og returnere et tilsendt spørreskjema.

Utspørringen kan skje hjemme hos folk, på telefon, på epost eller på internett. Markedsundersøkelser kan også skje på gaten, i handlesentre eller liknende.

Utforming og utvalg

Utformingen av et spørreskjema krever erfaring og ekspertise. Spørsmålene må være utformet slik at de fullt ut dekker de emner man vil kartlegge holdningene til, og slik at de gir pålitelig informasjon; tvetydige og ledende spørsmål må unngås. Ved meningsmålinger for vitenskapelige formål er det vanlig at et spørreskjema prøves ut i én eller flere forundersøkelser.

Verdien av en meningsmåling avhenger av om det er mulig å generalisere fra utvalget til den befolkning utvalget er trukket fra, for eksempel fra et nasjonalt utvalg til hele befolkningen. Dette forutsetter at utvalget er et sannsynlighetsutvalg. Av økonomiske og praktiske grunner er det vanlig å bruke klyngeutvelging, det vil si at utvalget trekkes med utgangspunkt i geografisk avgrensede utvalgsområder (klynger). Selv om meningsmålingen baseres på et sannsynlighetsutvalg, vil generaliserbarheten være begrenset. Man må alltid operere med visse feilmarginer, som kan beregnes ved hjelp av statistiske metoder.

Et økende problem knyttet til meningsmålinger, er at svarprosenten kan bli lav. Ofte er det mange av de som er med i det opprinnelige utvalget som ikke kan eller vil delta i meningsmålingen. Selv om disse kan erstattes ved at det trekkes nye enheter til utvalget, kan det endelige utvalget i meningsmålingen bli skjevt, fordi frafallet fra det opprinnelige utvalget er større blant noen grupper enn blant andre. Utvalget vil i så fall ikke lenger være representativt for befolkningen. I noen grad er det mulig å korrigere for dette ved at svarene fra grupper med stort frafall tillegges større vekt enn svarene fra andre grupper i meningsmålingen. Siden dette bare kan gjøres for egenskaper ved enhetene som har en kjent fordeling i befolkningen (for eksempel kjønn og alder), vil det fortsatt være betydelig usikkerhet ved representativiteten knyttet til spørsmålene i meningsmålingen. Dette betyr at lave svarprosenter gjør det problematisk å generalisere resultatene av meningsmålinger. Problemet forsterkes ved at de reelle svarprosentene ikke alltid oppgis når meningsmålingene publiseres.

Hva kartlegges?

Tre typer holdninger kan være av interesse i forbindelse med en meningsmåling.

  • For det første kan man være interessert i kunnskaper: hva vet folk om et bestemt politisk stridsspørsmål, om et parti, om en klesmote, om et vareslag?
  • For det andre kan man være interessert i følelsesmessige holdninger: hvor sterke, positive eller negative følelser har folk til politikere, til annerledestenkende, til restriksjoner på alkoholsalg, til bilverksteders service?
  • For det tredje kan man være interessert i normative holdninger: hvor omfattende synes folk statens økonomiske rolle bør være, synes de beskatningen bør gjøres mer indirekte, synes de barneoppdragelsen bør bli strengere eller mer liberal?

Ved de fleste meningsmålinger er det vanlig å stille spørsmål som også gjelder trekk ved den som svarer, for eksempel alder, yrke, utdannelse og liknende. Hensikten med dette er dels å bestemme hvilke holdninger som dominerer i de ulike sosiale grupper og dels å få et grunnlag for å forklare hvorfor en holdningsfordeling er som den er. Det kan også gi grunnlag for å veie svarene i forhold til frafallet fra det opprinnelige utvalget.

Storparten av meningsmålingene som foretas er markedsundersøkelser for handel og industri. Mest kjent er trolig partimålingene, som viser velgernes oppslutning om de politiske partiene. Da blir de som intervjues gjerne spurt om hvilket parti de ville ha stemt på dersom det var stortingsvalg (eller fylkestings-/kommunevalg) i morgen. Slike meningsmålinger om partienes oppslutning blant velgerne har foregått siden slutten av 1940-årene, men bare vært regelmessig offentliggjort siden 1966. Nå publiseres mange slike meningsmålinger hver måned, og dette gir grunnlag for å analysere hvordan oppslutningen om de ulike partiene og styrkeforholdet mellom partiene endres over tid. Når slike forskjeller og forandringer kommenteres i medier, tas det ofte for lite hensyn til både statistiske feilmarginer og lave svarprosenter. Nettstedet Poll of polls beregner partienes oppslutning på grunnlag av flere ulike meningsmålinger.

Hvem foretar målingene?

De første meningsmålingene ble foretatt i USA i 1920-årene, men solid funderte målinger kom ikke i gang før mot slutten av 1930-årene. Sosiologen George Horace Gallup var en av pionerene. I Norge ble de første meningsmålinger foretatt mot slutten av andre verdenskrig. Leif Holbæk-Hanssen startet Fakta A/S, instituttet for markedsforskning og meningsmåling i 1944, og Bjørn Balstad opprettet i 1946 Norsk Gallup A/S.

Det er etter hvert blitt svært mange institutter som driver meningsmåling og markedsundersøkelser. Noen av de største er Kantar, Ipsos (tidligere Markeds- og Mediainstituttet AS), Nielsen, Opinion AS og Sentio Research Norge.

Meningsmålinger om de politiske partienes oppslutning ble opprinnelig foretatt av Gallup, men utføres nå av flere institutter. Målingene finansieres av de store partiene og av medier.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg