Strukturert intervju, intervju hvor spørsmålsformuleringen er klart nedskrevet på forhånd, og hvor svaralternativene er veldefinerte; i motsetning til semistrukturert intervju, hvor spørsmålsformuleringen ikke er nøyaktig nedtegnet, men formulert i form av stikkord eller beskrivelser som intervjueren skal ta utgangspunkt i når han formulerer spørsmålet.

Strukturerte intervjuer har som fordel at de sikrer eksakt samme spørsmålsstilling i hvert tilfelle, og dermed gir informasjon som er lett å reprodusere (intervjuene har høy reliabilitet).

Innen medisin brukes de derfor mye i epidemiologisk forskning (f.eks. meningsmålinger, kartleggingsundersøkelser) hvor vekten legges på omfanget av fenomener, symptomer eller lidelser. Eksempler på strukturerte psykiatriske intervjuer brukt i psykiatrisk epidemiologisk forskning er CIDI (Comprehensive International Diagnostic Interview) og DIS (Diagnostic Interview Schedule).

Svakheten ved strukturerte intervjuer er deres rigiditet, noe som gjør at spørsmålsstillingen ikke kan tilpasses den enkelte. Undersøkelser som tar sikte på å gå i dybden og eventuelt oppdage og kartlegge lite kjente fenomener (som f.eks. symptomer), bruker derfor heller semistrukturerte eller mer ustrukturerte intervjuformer (kvalitativ forskning).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.