Maurløvelarvene klekker i sanden på sensommeren eller høsten. De bruker bakkroppen sin som en plog for å grave en felle på en egnet plass i sanden. Fellen er formet som en trakt som er 2,5 til 5 cm dyp og 2,5 til 7,5 cm bred. Larven graver seg ned i midten, på det dypeste punktet i fellen, og venter på at maur eller andre byttedyr skal falle inn. De skrå veggene gjør det vanskelig for byttet å slippe unna, men for å gjøre kampen enda vanskeligere kan maurløven kaste sand på byttet for å få det til å falle. Når byttet til slutt havner nær midten av fellen vil maurløven bite hardt med de lange kjevene sine og sprøyte inn fordøyelsesvæske gjennom de hule kanalene i kjevene. Byttet blir raskt drept og vevet i dyret blir brutt ned til en væskeaktig konsistens som larven kan suge til seg gjennom kjevene. Larvene overvintrer under bakken. På våren starter de enda en jaktsesong før de forpupper seg senere i sesongen etter å ha nådd sin maksimale størrelse. Dersom larven har potensial til å fortsette å vokse, kan den utsette forpuppingen. Puppestadiet varer i omtrent 2 uker.
De voksne maurløvene er i siste fase av livet der det kun gjelder å parre seg. Hos mange arter spiser ikke de voksne maurløvene, det er derfor veldig viktig at de får i seg nok næring som larver. Maurløvene er dårlige flyvere og kun aktive på sommernettene. Etter å ha funnet seg en make og parret seg vil hunnmaurløven finne et egnet sted med nok byttedyr, og legge egg i sanden. Voksne maurløver lever sjelden lenger enn 3 måneder etter de har brutt ut av puppen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.